Livet i en dagligvareforretning er ikke bare pip-pip-pip. Det er også poser som revner, ølsalg som stenger og melk som lekker. Og noen ganger litt kjærlighet. Hvilken vei skal egentlig chipen på bankkortet?

torsdag 27. januar 2011

Gjesteopptreden: Fru Fordom

Tusen takk for herlige tilbakemeldinger på det forrige innlegget! Godt å høre at de fleste av dere er flittige skillepinne-brukere. Klapp på skuldra og stjerne i boka!

Dere skal nok ikke se bort fra at det kommer et nytt butikkinnlegg ganske snart, ettersom det har vært flere actionfylte vakter i det siste. Men i mellomtida kan dere kose dere med et artig gjesteinnlegg! Dette kommer fra Karoline:

For noen år siden jobba jeg på en garn- og stoffbutikk. Som sagt hadde vi både garn og stoff, men mitt spesialfelt var nok garnet, da det jeg for det meste gjør her i livet er å spise, sove og strikke.

Da jeg var så hedig å bli ansatt i denne butikken, var jeg inne i en "periode". Jeg tror nok alle har vært i en "periode", og min var svarte klær og mye piercinger. Jeg så altså ut som jeg kom rett fra Blitz eller helvete, alt ettersom hvor mange fordommer man hadde. Dette ble ofte litt for mye for kundene, og det var ikke alle som helt kunne stole på meg når jeg veiledet dem i bunadsøm, hardangersøm og strikking av babyklær i butikken.

Nå hadde det seg også sånn at jeg jobbet sammen med en meget pen og pyntelig Bergens-dame i 60-åra, med prikkfri finbergensk og det jeg liker å kalle "to-timer-på-badet-om-morran-hår". Hun var en reser på å sy klær, men helt håpløs til å strikke. Altså, hun tok seg for det meste av stoffavdelingen. Det hadde seg imidlertid slik at den avdelingen befant seg i kjelleren, og når det ikke var kunder der nede, oppholdt hun seg oppe i garnavdelingen sammen med meg, der vi hadde et lite bord vi kunne sitte rundt og skravle.

En dag kommer en dame inn i butikken, heretter kalt "Fru Fordom". Jeg er ledig, men min kollega, heretter kalt "Fru Bergen", er opptatt med en annen kunde.

Fru Fordom: Hei? Jeg skulle hatt garn til denne luen her. Kan du noe om det?

Jeg: Jada, det ordner vi vet du.

Fru Fordom: Ja? Det står her at jeg trenger Peer Gynt-garn, har dere det?

Jeg: Jada... (oppdager at vi mangler den blå fargen hun trenger i Peer Gynt) ... Nei, vi mangler jaggu den blå, men du kan bruke dette!

Jeg viser henne et nøste av et annet merke, som også kan brukes.

Fru Fordom: Jammen, det er jo et helt annet garn! Er du sikker på at jeg kan bruke dette? Kan du noe om dette?

Jeg: Jada. De er like, det er kun merket som er forskjellen. Forskjellige leverandører, vet du.

Fru Fordom: Hm... nei, dette er jeg ikke sikker på du. (Hun tar garnnøstet). Nei, jeg må nok tenke litt på det. Takktakk.

Jeg går litt rundt i butikken og rydder litt. Jeg merker hele tida at Fru Fordom gransker meg og skotter hele tiden bort på Fru Bergen, som fortsatt holder på med en kunde. Det går lang tid, og Fru Fordom står liksom bare der i kroken og glaner på garnnøstet.

Så skjønner jeg det. Hun venter selvfølgelig på Fru Bergen. Endelig er hun ferdig med kunden sin, og Fru Fordom sniker seg diskret innpå henne.

Fru Fordom: Jeg trenger garn til denne luen her. Kan du hjelpe meg?

Fru Bergen: Kunne ikkje Karoline hjelpe deg?

Fru Fordom: Hun? Joo... men dere har ikke mer igjen av den blå fargen.

Fru Bergen: Eeeh... nei vel. (Hun titter bort på meg, som står og gliser). Men du kan bruke dette!

Fru Bergen holder opp det samme nøstet som jeg hadde funnet frem, og henvender seg deretter til meg.

Fru Bergen: Hun kan bruke dette i steden for Peer Gynt, sant? Det gir samme resultat?

Jeg: Joda, det gjør da det.

Fru Bergen (henvendt til kunden): Karoline er strikkeorakelet her, skjønner du! Jeg er egentlig ikke noe god til å strikke, så jeg må alltid spørre henne.

Fru Fordom sjokker mot kassen med garnnøstet, og sender meg ikke så mye som et blikk.

OWNED! You gotta love it!


Har du en god butikkhistorie? Har du noe du vil dele med verden? Vi tar gjerne imot gjesteopptredner! Du kan nå oss på Twitter @vilduhapose eller sende en mail til begredelig@gmail.com.



13 kommentarer:

  1. Haha! Det er så fantastisk! På samme måte som når kunden forlanger å snakke med sjefen, og du sier "jamen, jeg og sjefen min følger samme regelverk, så sjefen kommer til å si akkurat det samme som meg."
    og allikevel krever kunden å snakke med sjefen. Som sier akkurat det samme som meg. Da liker jeg å se at kunden ikke er så voldsomt høy i hatten etterpå og sier "jaokda."

    SvarSlett
  2. Eller når kunden forlanger å snakke med sjefen, og du kan svare "du snakker allerede med sjefen" :D

    SvarSlett
  3. Eg hatar når folk ikkje stoler på deg bare fordi du ikkje er like gamal som resten av folka i butikken osv.

    God historie! She got burned!

    SvarSlett
  4. Liker bruken av 'å sjokke'. Definitivt verdig et 60-år gammelt orakel ;)

    SvarSlett
  5. Haha, jeg kjenner meg fryktelig godt igjen, må jeg si. Det er ikke alle som stoler på at atten år gamle, blonde, jenter har noe å gjøre i en byggevareforretning. Selv om jeg kun sitter på et sentralbord. Jeg merker det irriterer meg litt, samtidig som jeg ler av folks fantastiske fordommer og sin evne til å trekke slutninger om folk de aldri har møtt.

    SvarSlett
  6. Hahaha! Særlig fin er jo snerten der fru Bergen spør deg til råds. Stilig :)

    SvarSlett
  7. Kjenner meg igjen der! Jeg er ei jente på 16. Jobber i frukt- og grønnsaksavdelingen, har jobbet der i to år nå, kan alt jeg skal kunne om de varene vi får og har. Og ingen av kundene mine er helt sikre på meg når de kommer bort til meg å spør hvordan man skal tilbrede den ene tingen, eller hvor faste/melne potetene er, og jeg kan svare med en gang.

    SvarSlett
  8. Morsomt gjesteinnlegg :-D Gleder meg til nye innlegg, ler like mye hver gang :)

    SvarSlett
  9. Hahahahaha, genialt! Har venta så lenge på nytt innlegg nå, så takk til Line som redda kvelden min :D

    SvarSlett
  10. Anna: Jobber i restaurantbransjen og synes det er imponerende. Da kan du mer enn de fleste lærlingene i restaurantbransjen. Kanskje du bør velge mat i en eller annen form som karriere?

    SvarSlett
  11. Mohahah... jeg har også jobbet i garnbutikk som ung student og strikket nok mer enn de fleste bestemødrene som var innom, og visste hvertfall mer om garnet vi hadde enn dem. Likevel hadde de store vansker med å tro på det jeg fortalte om garn og strikkefasthet etc fordi jeg "var så ung".

    SvarSlett
  12. Papaya:
    Det er jo jobben til sjefen.
    De burde lære dere dette trikset når dere begynner:

    Lettere Tilbakestående Kunde (LTK): SINT SINT SINT
    Du: Ok, bare et lite øyeblikk. *smil*
    Dersom sjefen er der, henter du sjefen, hvis ikke, hent en kollega.
    På en hyggelig måte sier du noe sånt som
    la meg hente [kollega], han/hun har kan dette, har bedre peiling på dette, eller lignende.
    Så henter du en hvilken som helst kollega som kan det. Det være seg retur, om en kan steke en biff, melke en katt, eller om denne osten kan brukes til østrussisk løkrullsuppe.

    Da oppnår du følgende:
    Du og dine kolleger takler tunge kunder sammen, slik at dere kan backe hverandre opp. Dersom den innhentede kollegaen sier nei til noe, kan du umiddelbart backe han/henne opp, slik at hun ikke får skyllebøtten alene. Dette hjelper mye på. Det gjør og at dere har mer energi til overs for kundene som faktisk er normale oppegåendes mennesker.
    Dessuten opplever kunden å bli tatt på alvor, og da vil LTK i større grad etterkomme samfunnets krav om alminnelig høflighet. (Som det ikke er noe alminnelig med lengre.. :p)

    SvarSlett