Livet i en dagligvareforretning er ikke bare pip-pip-pip. Det er også poser som revner, ølsalg som stenger og melk som lekker. Og noen ganger litt kjærlighet. Hvilken vei skal egentlig chipen på bankkortet?

mandag 28. februar 2011

Grumpy old men

Dette innlegget er ikke av den mannefiendtlige sorten, selv om tittelen muligens kan hinte til noe slikt. De fleste menn som handler hos meg er både hyggelige og blide, så jeg har i grunnen svært lite å klage på! Men det finnes jo alltid unntak, og disse unntakene er som regel svært lite koselige. Dagens innlegg er dedikert til to småkjipe fyrer, heretter kalt Herr Skrik og Herr Skrål.

Jeg får gleden av å ekspedere Herr Skrik en mandag ettermiddag. Kundene er åpenbart sultne og slitne og vil hjem til middag, for her handles det inn tacolefser og potetmos til den store gullmedalje. Køen er lang. Herr Skrik befinner seg i kunderekka, men synes åpenbart det er unødvendig å bruke tid på denslags akkurat denne mandagen. Han forsøker å brøyte seg fram.

Herr Skrik: Hallo! Jeg skal bare ha en lighter, du kan vel ekspedere meg nå? Det tar to sekunder! Sikkert greit for hun her!

Herr Skrik peker på damen foran ham i køen, som har en ganske stor topp på handlekurven sin. Hun nikker forfjamset.

Jeg (som akkurat har begynt å slå inn varene til en annen storhandler): Eh, beklager. Du må nok vente til jeg er ferdig med denne kunden, i hvert fall. Jeg har nettopp begynt å slå inn... -
Herr Skrik: GREIT! Da venter jeg, da!

Og dermed masjerer han ut av køen og stiller seg borte ved frysedisken. Jaha? Jeg er usikker på hvordan jeg skal tolke dette. Skal han ha frysevarer, eller stiller han seg der borte for å vente på tur? I så fall har han kanskje misforstått begrepet "kø". Jeg gjør meg ferdig med storhandleren og kikker bort på Herr Skrik igjen, som nå holder opp en pakke med Findus-fisk. Jeg veksler et forvirret blikk med damen Herr Skrik nettopp forlangte å komme foran, og bestemmer meg for å ta sjansen. Jeg begynner å slå inn varene hennes. Etter tre-fire varer våkner Herr Skrik til live borte ved frysedisken. Nå er han rasende.

Herr Skrik: HALLO DU! Du kan jo ikke begynne å slå inn hennes varer nå?! Jeg SA JO at jeg skulle gå foran henne i køen! Jeg har ikke hele dagen på meg!
Jeg: Jeg beklager! Men... jeg trodde kanskje du skulle ha frysevarer, siden du stilte deg borte ved disken?
Herr Skrik: Jeg stilte meg der borte for Å VENTE! Du skulle jo ROPE PÅ MEG når det var min tur!
Jaha, ja. Flott at du ga meg beskjed om dette på forhånd!

Samtlige kunder i køen får med seg dette herlige opptrinnet, og det er en liten trøst at flesteparten av dem gir meg medfølende blikk. Herr Skrik fikk lighteren sin til slutt, etter å ha informert meg om hvilken udugelig jobb jeg nettopp hadde gjennomført. Alltid trivelig med tilbakemeldinger fra kundene, altså!


*

Herr Skrål dukket opp i butikken en tidlig lørdag morgen. Jeg, som hadde stått opp ulovlig tidlig for å kunne åpne butikken klokka sju, syntes i grunnen det var hyggelig å få kunder på besøk. Det er nemlig ikke så folksomt på Rimi klokka halv åtte på en lørdag, tro det eller ei! Herr Skrål gikk rolig rundt i butikken og puttet varer i kurven, før han kom bort til meg.

Jeg (klistrer på morgenfrisk-gliset): Hei, hei!
Herr Skrål: Hei!

Jeg slår inn varene hans. Ingen problemer så langt. Faktisk vil jeg påstå at stemningen er rimelig god.

Jeg: Trenger du en pose?
Herr Skrål: Ja, takk.

Jeg legger en pose oppå varene hans.

Jeg: Det blir 184,50.

Herr Skrål setter kortet inn i betalingsterminalen.

Jeg: Vil du ha kvitteringen?

Herr Skrål er i ferd med å trykke inn koden sin idet jeg stiller dette spørsmålet. Nå blir han plutselig bråsint.

Herr Skrål: JEG KLARER JO IKKE Å KONSENTRERE MEG OM NOE SOM HELST NÅR DU MASER SÅ FÆLT HELE TIDA!

Jeg (skvetter opp): Oj! Unnskyld!

Slukøret synker jeg tilbake i stolsetet med munnen klokelig lukket. Herr Skrål skal så absolutt få fullføre kjøpet sitt i fred og ro. Så kommer jeg på at jeg faktisk ikke har fått svar på om Herr Skrål har lyst på kvitteringen eller ikke. Skal jeg snike meg til å spørre på nytt?

Jeg (ytterst forsiktig): Eh... men... ville du ha kvitteringen?

Herr Skrål: Nei takk, jenta mi. Den kan du kaste.

Heisann, plutselig forandret tonen seg drastisk! Tydelig at Herr Skrål ikke var av den langsinte sorten. Faktisk dristet jeg meg til å ønske ham en god dag da han forlot butikken - situasjonen var jo i grunnen ganske komisk. En skravlebøtte som meg fortjener vel å få tilsnakk en gang i blant. Herr Skrik har jeg derimot ikke noe ønske om å ekspedere igjen. Noen menn kan faktisk kalles for gamle, gretne gubber.


PS. Neste innlegg skal inneholde noe annet enn klaging over sure kunder og håpløse vakter. Jeg lover.

20 kommentarer:

  1. «PS. Neste innlegg skal inneholde noe annet enn klaging over sure kunder og håpløse vakter. Jeg lover.»

    Hvorfor? Det er jo derfor vi alle er her ;)

    SvarSlett
  2. Digger bloggen din :) Jobber selv i butikk (hudpleie -og kosmetikk, vel og merke), og det blir ganske mange morsomme situasjoner der også ;)

    SvarSlett
  3. Knut: Jeg synes bare det har blitt litt mange klageinnlegg i det siste. Og dette skal så absolutt ikke være en "å det er så synd på meg som jobber i butikk, alle er så fæle, buhu"-blogg. Så det var det jeg mente! Mulig at jeg formulerte meg litt vagt. :)

    SvarSlett
  4. Herr Skrål hørtes ut som en gjennomsnittlig trivelig fyr så lenge ingen snakker til ham når han taster koder. Jeg tipper at Herr Skrål lider av konsentrasjonsvansker på lørdagsmorran - særs forståelig spør du meg ;-) (selv om det alltid er lov å oppføre seg som folk allikevel!)

    SvarSlett
  5. hehe, etter at jeg begynte å lese her inne, så har jeg merket at jeg ser annerledes på alle som sitter i kassa.

    Jeg får nesten lyst til å spørre samtlige om de noengang har vært innom bloggen din;) og hvis ikke, kunne de tenke seg å bidra? Men jeg tør ikke. Er redd for å bli sett på som merkelig:) haha

    Traff en utrolig søt jente på Kiwi-butikken, og hun var lattermild og smilte og lo av alt det dumme jeg sa. hehe, ble virkelig i godt humør av henne! :D

    SvarSlett
  6. diggerdiggerdigger det!!
    hvorfor noe annet enn sure kunder? det liker jeg! da føler jeg ikke at jeg er alene <3

    SvarSlett
  7. Jeg har også møtt Herr Skrik flere ganger. Han tar maaaaange plastiske operasjoner han, eller så er han kjempegod til å forkle seg!
    Denne bloggen er en livredder etter en lang dag på jobb, og en dag kommer det nok en bidragsmail fra meg også ;)

    SvarSlett
  8. Halleluja for en blogg.
    jeg jobba i butikk iflere år før jeg nesten mista vettet...
    jeg kjenner igjen alle figurene og stereotypene.
    Kunne f.eks fortalt om "brune bananer-mannen" eller "pante masse øl og kalkulere nøyaktig hvor mye øl han kan få for panten mens han stinker ut butikken-mannen" og klassikeren, skral dame som ikke kan bære varene til builen men som på fritida leder idrettslagets husmor-aerobic"
    Jeg har lest litt her inne og ler meg skakk. du har en bra stil!
    God fredag.
    Marit

    SvarSlett
  9. Man kan absolutt ikke klage på historiene her inne. Etter min lange karriere i kafé (vel... den var vel kanskje ikke SÅ lang) kjenner jeg meg igjen i mange av situasjonene. Det er nesten så jeg savner disse merkelige kundene bare fordi de gir deg noe å snakke om :p Da er det jo bra jeg kom over denne bloggen. Kjør på!

    SvarSlett
  10. Når jeg ikke får tilfredsstillende svar på det evige spørsmålet om kvitteringen skal være eller ikke være, pleier jeg å demonstrativt skrive den ut og like demonstrativt legge den ved siden av kassa, innen rekkevidde for kunden. Så kan de betjene seg sjøl. Min lille, stakkarslige protest...

    SvarSlett
  11. hahaha! ELSKER bloggen din! Jobber i butikk selv, og har møtt både Herr Skrik og Herr Skrål... Det burde være obligatorisk å lese denne bloggen for hele norges befolkning, sånn at de kan lære seg å være hyggelige mot de som sitter i kassa!

    SvarSlett
  12. Blogg mer da! Dette er jo den beste bloggen som finnes :- D

    SvarSlett
  13. hallooooo, blogg da!

    SvarSlett
  14. Jøss, plutselig fant jeg en morsom blogg jeg ikke har sett før! En skatt, også på en søndag! Nå skal jeg sette meg ned og lese bloggarkivet. :)

    Morsom ide, morsomme innlegg! :)

    SvarSlett
  15. Anonyme tullinger: Blogger når jeg har noe å blogge om. Ikke mas.
    Thorbjørn: Takk! :)

    SvarSlett
  16. dårlig av dere å ikke skrive

    SvarSlett
  17. Hahaha! Godt med flere butikkansatte! Skal fra nå av være ekstra hyggelig mot Rimi-ansatte selv om jeg generelt er ganske ålreit. Fort ferdig, trofast mot skillepinnen og ønsker hverdagsheltene som sitter i kassa en god dag. :-) Glis.. ha en god dag ;-)

    SvarSlett
  18. hahahaa dette er det mosomste jeg har lest på lenge :P

    SvarSlett
  19. Ble tipset om bloggen din av en kollega på jobb.
    Vi opplever at folk ikke klarer å oppføre seg da de handler.
    Det står 10 i kø, den ene bankterminalen har streika for dagen og man vil hjelpe så fort man kan i en kasse. Da en kunde presterer å si: pakker du inn alle ti gavene?
    Jeg forklarer at jeg gjerne skulle gjort det, men på grunn av køen tilbyr jeg henne å få med seg gavepapir. Dett var uhørt og uaktuelt og gavene skulle pakkes inn, Ferdig med det.
    Hva er det med folk?
    dette resulterte jo i at køen vokste seg kjempe lang og det værste av alt var at man faktisk ikke får ett takk for servicen, men heller en NØYE innsepksjon av hvordan gavene er pakket inn.

    Love this blog!

    SvarSlett
  20. Fantastisk blogg!
    Har selv 4 års butikkerfaring, og innleggene får meg virkelig til å dra på smilebåndet! Det er ikke "bare-bare" å sitte i kassa i matbutikk nei, det skal være sikkert og visst. Tror neppe de vanskelige kundene skjønner at det er de som blir underholdningen i matpausen og andre festlige lag ;-)

    RESPEKT til alle som jobber i kassa!

    SvarSlett