Livet i en dagligvareforretning er ikke bare pip-pip-pip. Det er også poser som revner, ølsalg som stenger og melk som lekker. Og noen ganger litt kjærlighet. Hvilken vei skal egentlig chipen på bankkortet?

onsdag 25. februar 2009

Faste kunder

Selv om jeg jobber i en stor butikk, begynner man å kjenne igjen kundene etterhvert. Noen bedre enn andre, og noen er så heldige at de får kallenavn.

Uvennen. Hun skjelte meg ut første dag på jobb fordi jeg tydeligvis hadde tatt jobben hennes. Hun hadde også søkt, og ikke fått svar. Men nå er vi venner igjen. Hun kom nemlig en sen kveld og skulle kjøpe øl. Klokken er 19:58, så jeg ber henne løpe og hente øl. Og smart som jeg er, slår jeg inn en paprika til 2 øre for å få klokken til å stoppe. Da jeg fortalte henne det ble hun så glad og sa at jeg jammen meg var grei.

Den sure pantelappmannen . En gang glemte jeg å scanne pantelappen hans. Han klikka nesten i vinkel for 6 kroner og 50 øre. Jeg er ganske sikker på at han er lærer på skolen jeg gikk på.

Prinsippmannen. Han klikker i vinkel om han må betale 90 øre for en pose for mye og krever retur på den, “det handler om prinsipp!” sier han. Ryktene vil ha det til at Den sure pantelappmannen og Prinsippmannen er samme person.

Pappaen til Kristian. Mens en av kundene er flau over datteren med Downs syndrom, er pappaen til Nikolas helt rolig uansett hva sønnen finner på. Harmonisk. (Nå er det lenge siden jeg har sett ham. Kanskje de har flyttet.)

Han kjekke. Han røyker Blue Master og ser ut som om han er 20, selv om han egentlig bare er 18. Jeg klarer ikke helt å bestemme meg for om han er kjekk eller slesk.

Mellomslagmannen. Kommer ofte antrukket uniform (tipper Forsvaret). En gang kalte han meg ufaglært (selvfølgelig er jeg det!) og dårlig fordi systemet vi har ikke kan slå mellomslag. Neste gang kan han gjøre det selv, om han er så smart.

Vis hensyn-mannen. Blir kjempesinna om noen av varene kommer i klem og maser at jeg må "vise hensyn". Morra di kan vise hensyn, skal jeg si deg.

Jeg lurer på hvor mange som kjenner igjen meg.

6 kommentarer:

  1. "Den sure pantelappmannen" fikk meg til å le godt. Lærer på Elvebakken? Du gjør sånn at jeg får lyst til å jobbe i butikk. DET! er utrolig.

    SvarSlett
  2. Han er lærer på media. Røyker mye. Har en gigantisk lys føflekk under høyre/venstre øye. Kanskje Line har hatt ham som lærer, haha.

    SvarSlett
  3. Og jeg sitter her og humrer og lurer på hva mellomslag er?

    hilsen Lothiane
    (tydeligvis også ufaglært og dårlig)

    SvarSlett
  4. hehe, har ikke lagd noen kallenavn på kundene mine, men kjenner igjen følelsen "åneeei, ikke henne - tilbake om fem!"

    SvarSlett
  5. Mellomslag er vel som mellomkunde? At du kan ta å pause en kunde, og ta en annen i mellomtiden?

    Jeg kjenner forresten blodet bruse i meg nå:
    Et langt innhold om hvor forferdelige samtlige kassesystemer er ble nettopp slettet... :p

    SvarSlett
  6. På Rema har vi:
    Posedama - plaster på alle fingertuppene, går i pysjamas, tar hver enkelt vare i egne fruktposer, vi må legge vekselpenger i fruktpose før vi gir de til henne, samme med kvittering. Ryktes om at hun er schizofren, jeg tviler ikke.
    Neinei-dama - "Neinei, ikke pose!"
    Hakke spurt heller di kjærring!
    Speed-dama - Sprinter gjennom butikken, legger varer på båndet, for så å løpe og hente mer, kommer tilbake, løper av gårde igjen and so on...
    Hermetikkmannen - Prøver å pante vanlige hermetikkbokser, typ bønner, tomater osv. Og roper fra panterommet fordi det ikke funker, lærer aldri.
    Repeat-dama - Kommer inn, kjøper noen flasker saft, går ut. Kommer inn igjen, kjøper litt 10kronersgreier, går ut. Så inn igjen, kjøper garn, og kanskje en sjokolade. Tvangstanker sa du?

    SvarSlett