Livet i en dagligvareforretning er ikke bare pip-pip-pip. Det er også poser som revner, ølsalg som stenger og melk som lekker. Og noen ganger litt kjærlighet. Hvilken vei skal egentlig chipen på bankkortet?

lørdag 28. februar 2009

Tilbudsvarer

Det er, tydeligvis, tilbud på bind denne uken. Noen vet å utnytte dette bedre enn andre.

Jeg sitter i den kassen med utsikt mot hyllen med bind. Det er en av de bedre kassene, for jeg slipper å se rett inn i smågodtet. (Prøv det når du er sulten.) Hun står der og plukker ut hele den forreste raden med bind. Og en hel rad til. Det er sikkert 15 pakker med bind i kurven hennes. Jeg prøver å ikke stirre samtidig som jeg ber til Gud om at hun må komme til meg mens jeg fniser stille. Butikken er nesten tom, jeg er ledig. Hun ser seg litt rundt og går mot kassene. Min kasse. Pakke på pakke med bind kommer opp på båndet. Jeg holder på å fnise meg i hjel, men holder meg - så vidt.

På en eller annen måte kom en av pakkene med bind over på den andre siden av skillepinnen. Der er det en gammel mann som står og pakker:
Den gamle mannen: Jeg tror denne er din
og holder opp pakken med bind
Bind-damen: Ja, det er det nok. Kjøper ikke du sånne altså?
Den gamle mannen: Nei, ikke nå lenger.

Jeg skulle ønske det var tilbud på bind hver dag.

3 kommentarer: