Legitimasjon til frustrasjon

Tro det eller ei - man er pliktet til å vise legitimasjon uoppfordret ved kjøp av tobakk eller alkohol fram til man er 25 år. Som kasseslave kan jeg melde om at det (ikke overraskende) er svært få som følger denne regelen. På min Ica er det veldig strenge regler når det gjelder ølsalg, og de ansatte blir nærmest pisket til å spørre folk om de har legitimasjon. Vi må jo det når så å si ingen viser den uoppfordret.

Faktisk er det ganske vanskelig å gjette alderen på folk. Gutter har en tendens til å se mye eldre ut enn de er, og flere ganger har jeg vært nervøs for at jeg har solgt alkohol eller røyk til mindreårige. Det er nemlig ikke alltid like festlig å spørre folk om de har legitimasjon. En gang spurte jeg en fyr på 31 (han ut som en 17-åring, jeg lover!), og jeg har måttet be flere 25-årige jenter om unnskyldning. De fleste tar det heldigvis pent, for jeg gjør jo bare jobben min. På et drøyt år hos Ica har jeg dessuten tatt flere småunger på fersken med falsk legitimasjon. Delvis fordi disse hjernedøde mindreårige har lånt leget til folk jeg kjenner fra før, og delvis fordi jeg er jævlig flink. Jeg elsker å ta folk med falsk leg. Høhø.

Uansett - av og til kommer det folk (les: gutter) som ikke blir så happy når jeg spør om de kan være så elskverdige å vise fram legitimasjonen sin.

Kvisete gutt (som slenger en sixpack med øl på båndet): Halla!
Jeg: Hei. Har du legitimasjon?
Kvisete gutt: Hæ? Seriøst? Spør du meg om legitimasjon?
Jeg (som ikke ser noen grunn til å være superhyggelig): Jeg gjør nok det.
Kvisete gutt: Kødder du, eller? Skal jeg vise leg? Jeg er sikkert mye eldre enn deg, ass!
Herrejesus.
Jeg: Det kan godt hende. Men du må fortsatt vise meg legitimasjon for å kunne kjøpe øl.

Pøbelgutten trekker motvillig opp bankkortet sitt. Jeg tar en rask kikk. Fyren er født i 1989. Ergo er han et knapt år eldre enn meg, og fortsatt ung nok til å måtte regne med å vise legitimasjon ved alkoholkjøp.

Jeg: Jaha, det er greit.
Kvisete gutt: Det er dritlenge siden jeg har blitt spurt om leg, ass! Seriøst, ass!
GREIT.
Jeg: Så fint for deg, da. Vil du ha kvitteringen?

Et hyggelig kundeøyeblikk, med andre ord. I forrige uke var jeg tilfeldigvis en liten tur på Ica Supermarked på Storosenteret. Og hvem oppdager jeg der? Den ufordragelige kvisegutten, så klart! Han jobber også på Ica! Vi er nesten kolleger! Blikkene våre møttes, og jeg kunne se at han kjente meg igjen. Jeg var sekunder fra å trampe bort for å gi ham en skjennepreken. En seriøs butikkansatt skal selvfølgelig vise legitimasjon uten å trekke en mine! I det minste kunne han spart seg for det barnslige raseriutbruddet. Jeg sendte ham i hvert fall et iskaldt blikk før jeg spankulerte rundt hjørnet.

Selv viser jeg alltid legitimasjon når jeg kjøper alkohol - uoppfordret. Det er min plikt, både som samfunnsborger og viktig butikkansatt.


(Neida. Jeg viser bare legitimasjon fordi jeg ser ut som en tolvåring og faenmeg alltid blir spurt).