Kommunikasjonsproblemer

Jeg anser meg selv for å være en noenlunde oppegående person, men av og til sliter jeg litt likevel. For eksempel på jobb.

Kveldskunde: Hei! Jeg ser etter sånn derre Peppes pizzabånn. Har dere det?
Jeg: Eh... bånd? Har Peppes kommet ut med... bånd?
Kveldskunde: Ja, Peppes har kommet ut med sine egne produkter nå. Jeg er ute etter pizzabånnen.
Jeg: Hm... hvor pleier disse... båndene å ligge? I andre butikker, altså?
Kveldskunde: Eh, det pleier vel å være i en hylle?
Jeg: Jaha. Øh... hva bruker man egentlig slike pizzabånd til?
Kveldskunde: Altså... det er sånn melaktig pulver liksom, man blander det med vann. Et lettving måte å lage pizzabånn på! Det kommer i pose.
Herregud. Han har prata om pizzabunn hele tida. Han er en sånn type som sier "bånn" i stedet for "bunn". For en idiot jeg er.
Jeg: Aha, nå skjønner jeg hva du mener! Hihihehe. (Til info: jeg fniser alltid tåpelig når jeg skjønner at jeg har driti meg ut).

Kunden fikk Peppes-posen sin. Jeg var rød i trynet da han betalte.


Polsk fyr: Hello. Do you have Vikingapsifjsofh?
Jeg: Øh... sorry?
Polsk fyr: Vikingdflkshjfl!
Jeg: Viking-hvafforno?
Polsk fyr: Vikingdlsfhsl!
HVA FAEN?
Jeg: What? Sorry, I don't understand -
Polsk fyr: Vikingldfkdfh!
Kunde lenger bak i køen: Eh. Jeg tror han mener Vikinglotto.
Jeg (glemmer å snakke engelsk): Åjaaa! Nei, det har vi ikke her.

Polske kunder forstår gjerne litt norsk, så han tok poenget. Imidlertid virket han en smule oppgitt da han forlot butikken. Jeg tror jeg skjønner hvorfor.