Livet i en dagligvareforretning er ikke bare pip-pip-pip. Det er også poser som revner, ølsalg som stenger og melk som lekker. Og noen ganger litt kjærlighet. Hvilken vei skal egentlig chipen på bankkortet?

søndag 1. november 2009

Bunnpris-nostalgi

Siden en viss anonym leser har ytret et særdeles høflig ønske om en oppdaterrrring, skal jeg nå dele en Bunnpris-historie med dere. Jeg jobbet i en slik minibutikk i nesten to år, og jeg vil vel ikke påstå at det var den lykkeligste tiden i mitt liv. Butikken lå (og ligger fortsatt) sentralt til, og det ramla inn kunder hele tida. Særlig fem minutter før stengetid klokka elleve, så klart. Jeg tillot meg å ikke være spesielt hyggelig mot disse kundene. Skulle bare mangle!

Men uansett - min tid på Bunnpris ble først og fremst tilbragt på gulvet. Da jeg begynte å jobbe der var jeg 16 år, og fikk ergo ikke lov til å sitte i kassa. Som nesten-dverg trengte jeg gjerne to-tre bruskasser for å rekke opp til de øverste hyllene, for på Bunnprisbutikkene i Oslo stabler man alt i høyden. En gang jeg ryddet i buljonghylla (som var helt øverst), kom det en fyr forbi. Han kløp meg i baken, noe som selvfølgelig fikk meg til å snu meg rundt. Da kunne mannen, som forøvrig var omtrent femti år, fortelle at jeg så ut som "en jente man sikkert kunne gjøre mye moro med". Sjarmerende, eller hva? Hadde jeg ikke vært fanget oppe på bruskassene, skulle jeg smelt til ham. I skrittet.

Vel, vel. Dersom Bunnpris-kunder finner varer som er utgått på dato i butikken, får de varen gratis. Denne regelen finnes også hos Kiwi - det er vel mange som har hørt om Kiwi-Bob? På Bunnpris fikk vi hvert fall besøk av en liknende type. Imidlertid gjorde han ikke den stakkars nybegynneren i kassa (les: meg) oppmerksom på dette før jeg hadde slått inn halvparten av varene.

Mann
: Du er klar over at dette er varer som har gått ut på dato, ikke sant? Jeg skal ha dem gratis!
Jeg: Eh... nei, det visste jeg ikke.
Mann: Du må jo følge med!
Du kunne kanskje ha gitt meg beskjed om dette før jeg begynte å slå inn varene? Jeg er ikke så interessert i kunders varer at jeg sjekker datoen på eget intiativ.
Jeg: Ja, OK. Datoen har gått ut på alle disse?
Mann: Jeg sa jo det! Jeg skal ha dem gratis! Det er sånn regelen er!
Jeg: Ja, det skal du få. Eh, jeg vet faktisk ikke helt hvordan man fjerner varene igjen. Jeg tror jeg blir nødt til å rope på hjelp.
Mann: Du vet ikke hvordan man fjerner varene? Jobber ikke du her?!

Dette er muligens en av de mest sympatiske og hyggelige kundene jeg har vært borti noensinne. For å gjøre en lang og vond historie kort: han fikk alle varene gratis. At samtlige varer var reker i lake - utgått på dato for over en måned siden - sier vel sitt. Mannen hadde virkelig gjort en heftig leteinnsats på kjølerommet vårt, i hvert fall. Jeg håper han nøt rekene sine.


PS! På Icaen min er det sommer helt til november. I hvert fall på kvitteringsnivå. Hurra!
(JA, jeg har faktisk tatt med meg en kvittering hjem fra jobben og scannet den inn her. En nerd har jeg alltid vært!)


2 kommentarer:

  1. Sånne kunder er de verste som er. Jeg hadde en skikkelig nasty en en gang, gammel mann med gåstol, faktisk, som spurte om jeg hadde pult mye i helgen.

    SvarSlett