Frustrasjonsutbrudd

Jeg regner med at de aller fleste som leser denne bloggen handler i dagligvarebutikker av og til? Hvis ikke er det faenmeg på tide. Uansett - dersom dere plukker med dere en vare, for eksempel en melkekartong, og seinere bestemmer dere for at dere ikke vil ha den likevel - hvor legger dere kartongen da? Tilbake i melkeskapet, der melken streng tatt skal befinne seg til enhver tid? Eller legger dere den istedet i en random hylle, sammen med andre tørr- eller frysevarer?

Til alle som nå nikker gjenkjennende til sistnevnte plasseringsmulighet: SKAM DERE!

Jeg jobber annenhver helg, og i går var det vill fest på Icaen min. Tidlig på morgenen var det unormalt få kunder innom, og jeg vandret rundt i butikken på utkikk etter arbeidsoppgaver. Ettersom jeg hadde vært på jobb kvelden før, var de største ryddeprosjektene allerede unnagjort. Ergo måtte jeg begynne å finpusse på hyllene denne lørdagsmorgenen. Etter å ha ryddet meg gjennom bindhylla og radene med potetgullposer, satte jeg kursen mot sjokoladen. Denne hylla var heldigvis ganske rotete, så synet av den gjorde meg (nesten) varm om hjertet. Imidlertid stoppet jeg opp da blikket mitt nærmet seg Snickers-sjokoladene. Vi selger nemlig bare små Snickersbarer. Men sammen med disse godsakene (dvs. kaloribombene) lå det nå en diger kladask av en Snickers. Wat?

Jeg regner med at alle er fra seg av nysgjerrighet nå? Løsningen var enkel. Den store Snickersbaren var ingen sjokolade. Det var en IS! Vel, den hadde i hvert fall vært en is før den ble lagt sammen med sjokoladen. Greit nok at man ikke har lyst på Snickers-is likevel, men HALLO! Man legger den ikke fra seg sammen med Snickers-sjokolader! Sjokolade og is er faktisk to helt forskjellige ting. Is smelter, for eksempel. I min butikk er is-disken og sjokoladehyllene omtrent fem skritt fra hverandre, så jeg tviler på at den uansvarlige kunden hadde slitt ræva av seg for å legge isen tilbake på riktig plass uansett.

Hva ble så resultatet av dette? Joda, isen/sausen måtte svinnes og kastes. Ergo tapte butikken min penger. Akkurat dette bryr jeg meg i grunnen ikke spesielt mye om (jeg får jo lønn uansett lizzm), men det at folk så å si ødelegger varer med vilje gjør meg særdeles provosert. Det tar som regel ikke så lang tid å legge varen på sin opprinnelige plass! Eventuelt kan den gis til en ansatt.

SE på dette, da! (Hvis noen lurer: Ja, jeg liker å sprike med fingrene når jeg holder ting).

Etter denne dramatiske hendelsen vendte jeg tilbake til mine krevende arbeidsoppgaver. Noen timere seinere tok jeg meg en velfortjent pause - det var jo lite kunder uansett. Vel, det sekundet jeg forsvant inn på personalrommet bestemte visst halve bydelen seg for å trampe til butikken samtidig. Alle ble åpenbart også enige om å gå til kassa i fellesskap. Ergo ble det kø, og min stakkars kollega ble nødt til å gaule på meg i telefongreia vi har i kassene. Jeg sukket og stønnet og gikk ut for å sette meg tilbake i kassa. Moren min var selvfølgelig en av disse "nå går vi til butikken i samlet tropp"-kundene, og hun informerte meg om at noen hadde lagt en julebrus i is-disken. Denne flaska var av glass. Hva skjer når man legger en glassflaske i fryseren? Glasset sprekker. Med andre ord var en stor del av is-diskens innhold nå dekket av glasskår og frosset julebrus-skum. Jeg sukket og stønnet og trampet i gulvet. Så gikk jeg tilbake til pauserommet for å roe de tynnslitte nervene mine.

Da jeg etterpå sto og pirket vekk klissete brusskum fra et titalls Sandwich-is, kom det en fast kunde bort til meg. Denne kunden er vanligvis veldig grei, og jeg synes det er hyggelig når han handler hos oss. Nå hadde han imidlertid tatt med seg den lille sønnen sin i butikken, noe jeg ikke akkurat frydet meg nevneverdig over. Jeg ble ikke særlig blidere da kunden fortalte meg at det lille vesenet hans hadde hatt "et lite uhell borte ved eggene". Dette "lille uhellet" var i virkeligheten ti knuste egg nederst i kjøleskapet. JESS! Å tørke opp egg er min favoritthobby! Jeg nøt faktisk hvert sekund.


"Heldigvis er det to uker til neste gang", tenkte jeg da jeg omsider kom hjem fra denne superfestlige lørdagsvakta. Så kom jeg på at jeg jobber neste lørdag også. Føkk.