Mandag kveld var det rolig på jobb. Kundene som av og til trampet inn var i unormalt godt humør, og timene i kassa gikk raskt. Jeg koste meg, faktisk. Den salige gleden kunne selvfølgelig ikke vare lenge.
Presis klokka åtte ekspederte jeg en kunde. I øyekroken så jeg at en annen kunde nærmet seg kassa. Han handler ofte på Ica, og kjøper vanligvis tolv-femten tunfiskbokser hver gang han er innom. I dag bar han på en sixpack med øl i stedet. Greit med litt variasjon i hverdagen, antar jeg. Kunden jeg ekspederte var i ferd med å dytte kortet sitt inn i terminalen, og jeg smilte anstrengt mens jeg ba en indre bønn til digitalklokka i kassa. Med det samme kvitteringen var printet ut, grep jeg tak i sixpacken den nye kunden hadde plassert på båndet. Et millisekund før strekkoden nådde avleseren (eller "bipper'n", som jeg liker å kalle den), ble klokka 20.01. Kassa ga meg beskjed om at ølet ikke kunne slås inn. FAEN, tenkte jeg. Med god grunn.
Jeg: Oj. Sorry, men du er et minutt for seint ute! Nå får jeg ikke slått inn ølen din.
Ølkunde: Hæ, kødder du eller?
JA. Jeg kødder.
Jeg: Beklager. Klokka ble ett over åtte idet jeg prøvde å slå inn sixpacken.
Ølkunde: Jammen... klokka er jo ikke åtte ennå! Se her, da!
Kunden drar opp mobilen sin.
Ølkunde: Den er jo ikke åtte ennå! Klokka deres går feil! Min mobilklokke går riktig!
Vel, vel. Den har jeg hørt før.
Jeg: Jeg beklager, men det er klokka i kassa som gjør at salget blir sperret av. Den kan ikke stilles av ansatte. Så det er dessverre lite jeg kan gjøre... -
Ølkunde: Faen, altså!
Med disse ord kaster kunden mobilen sin i gulvet. Delene spretter utover gulvet.
Jeg: Ehrm...
Ølkunde: Dere kan jo ikke ha en klokke som går feil! Klokka mi er ikke åtte ennå!
Jeg: Æh... som sagt, jeg kan ikke stille klokka her. Beklager.
Ølkunde: Helvete, altså... FITTEHELVETE!!
Jeg: ...
Ølkunde: Nei vettu hva, dette gidder jeg faenmeg ikke altså! De andre varene vil jeg ikke kjøpe likevel!
Kunden travet dramatisk fram og tilbake ved kassa et par ganger før han bøyde seg ned for å plukke mobildelene sine opp fra gulvet. Rygggen hans dirret av sinne. Jeg holdt kjeft mens jeg stirret på varene som lå igjen på båndet. Vurderte å plystre en liten melodi for å lette på den særdeles dårlige stemninga, men la ideen raskt fra meg. (Jeg kan nemlig ikke plystre).
Kunden jeg ekspederte like før ølsalget stengte, og som nå puttet varene sine i en pose, begynte å fnise idet ølkunden var ute av døra. Jeg fniste kanskje litt, jeg også. Kunder som ikke rekker ølsalget er jo egentlig noe av det morsomste jeg vet om. Selv om noen av dem blir sabla sinte.
søndag 13. desember 2009
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Alltid er klokka [i]deres[/i] rett!
SvarSlettHaha, så utrolig morsomt! Fantastisk blogg, Line! :-D
SvarSlettØystein i klassen.
For noen år siden svarte Helse og Sosialdepartementet i ett avisinnlegg på dette rundt stengetider. De sa da at det ifølge loven holdt at du kom inn i butikken før ølsalget stengte.Har ennå ikke sett en butikk som følger dette :)
SvarSlettAnonym: Men hvem skal passe på når kunden kom inn i butikken? Skal det sitte en ansatt i døren og registrere alle tidspunkter det kommer kunder på? Jeg lurer på hva Helse- og Sosialdepartementet tenkte da de sa det. I butikken min er i alle fall policyen at man må ha slått inn ølet før åtte.
SvarSlettI min også. Og kassa stenger jo 20.01, så det er lite jeg kan gjøre for de stakkars sjelene som kommer for seint. I januar i fjor sa sjefen min til meg at det nå var slutt på "alle som har øl i hånda før klokka åtte får kjøpt"-regelen.
SvarSlettMen de aller fleste greier jo å komme tidsnok til skole og jobb. Det er da egentlig ikke så vanskelig å rekke ølsalget heller?
Disclaimer: Jeg jobber _ikke_ i dagligvarebransjen, innehar et patologisk hat mot ølsalgsstengetider og er i tillegg en notorisk forseintkommer...
SvarSlettHar vært ute for situasjon som beskrevet over sjøl, og da endte det litt motsatt: Etter å ha småkrangla litt med kassadama fikk jeg henne til slutt med på å _prøve_ å dra ølen gjennom kassa. Og jammen ble hun ikke ganske så flau når kassa godtok dette uten problemer..
Ifølge bekjente som har jobba på RIMI, var kasssa der stilt inn til å godta ølsalg til fem eller ti over åtte nettopp for å unngå sånt tull..
Et tips er også å prøve å slå inn ølen med en gang - tipper at de fleste reagerer mer sympatisk hvis det er kassa, og ikke betjeningen, som "sier nei."
En smart ølkunde kommer bort med ølet sitt FØR han handler de andre varene for å rekke tiden. Få som skjønner at dette er en mulighet.
SvarSlett