Livet i en dagligvareforretning er ikke bare pip-pip-pip. Det er også poser som revner, ølsalg som stenger og melk som lekker. Og noen ganger litt kjærlighet. Hvilken vei skal egentlig chipen på bankkortet?

fredag 6. november 2009

Butikk-dumskap

Ingrid har tidligere skrevet et innlegg om avskrudd hjerne på jobb. Vel, jeg har mine dager jeg også. I aller høyeste grad.

Ung fyr: Hei, Line!
Jeg: Eh... hei.
Åssen vet han hva jeg heter? Hvor kjenner jeg ham fra? Er det frekt av meg å ikke gi ham en mer personlig hilsen, siden vi tydeligvis har møtt hverandre før?

 Jeg studerer fyren mistenksomt mens jeg slår inn alle varene hans. Deretter glaner jeg på ham mens han stapper varene ned i posen sin.

Ung fyr (ser opp fra varepakkinga): Er det noe galt?
Jeg: Hehe, neida. Jeg prøver bare å finne ut hvor jeg kjenner deg fra, siden du vet hva jeg heter.
Ung fyr: Øh... du har et navneskilt på genseren din.
Jeg: Åja! Hihihehehe.
Herrejesus. Jeg dør.

Etter at fyren hadde gått, gjemte jeg meg under kassa. Jeg reiste meg ikke opp igjen før den sterke rødfargen i ansiktet var borte. Det tok en stund.
Hilsen Line

5 kommentarer:

  1. Anonym7. november 2009 kl. 11:57

    Nei! Saa søt!

    SvarSlett
  2. Anonym9. november 2009 kl. 13:05

    Alltid lurt på hva de navneskiltene er til!

    SvarSlett
  3. Raquel10. november 2009 kl. 23:43

    Jeg syns egentlig de navneskiltene er litt ubehagelige. Det er et par kunder som alltid sier navnet mitt når de handler, og jeg vet ikke, jeg føler at de egentlig ikke har rett til det. De kjenner meg ikke og det er mitt navn.

    SvarSlett
  4. Anonym17. november 2009 kl. 12:40

    nå må dere blogge snart!

    SvarSlett
  5. Line17. november 2009 kl. 19:27

    Kjære Anonym: Takk for en hyggelig kommentar! Lesere som deg settes pris på. Kom gjerne med liknende tilbakemeldinger seinere!

    ... ELLER du kan ta deg en bolle og holde din anonyme kjeft. Oppdateringer kommer når de kommer.

    SvarSlett

Abonner på: Legg inn kommentarer (Atom)