Gjesteopptreden: Historie fra en kioskansatt

Har du en god butikkhistorie? Har du noe du vil dele med verden? Vi tar gjerne imot gjesteopptredner! Du kan enten nå oss på Twitter @vilduhapose, legge igjen en kommentar under eller sende en mail til ingrid@prosopopeia.org.

Denne historien er fra Marianne.

Under hele videregående jobbet jeg i en kiosk av typen liten og pølseselgende, og jeg kan love deg at man blir like lei av å si "vil du ha med brus til pølsa?" som av "vil du ha pose?" I kiosken min solgte vi wiener-, grill-, bacon- og ostepølser. Et meget vanlig scenario er at kunden sier "jeg vil ha en pølse", og at det dermed følger en lang samtale om ønsket pølsetype, lompe eller brød, brussmak og så videre. Man blir lei.

En dag ble jeg ekstra lei:
Jeg: Hva kan jeg hjelpe deg med?
Kunde: Jeg vil ha en pølse, takk
Jeg: Jaha, hva slags type pølse vil du ha?
Kunde: Hva har dere?
Jeg: Vi har wiener, grill, bacon og ost
Kunde: Da vil jeg ha en grill
Jeg: Brød eller lompe?
Kunde: Lompe.
Jeg tar opp en lompe.
Kunde: Nei, brød. Varmer dere brødet?
Jeg: Jada, det skal jeg gjøre.
Kunde: Flott. Men du, jeg vil ha ostepølse i stedet, jeg
Den er grei, tenker jeg, og etter å ha varmet brødet tar jeg ostepølsen fra grillen og legger den i brødet.

Som alle vet: Pølser i kiosk ligger på grill, bortsett fra wiener, som ligger i vann.

Kunde: Takk. Men du, dette er da ikke en ostepølse?
Jeg: Jo, det er det
Hva faen skal det ellers være?
Kunde: Det er en wiener, se så tynn den er.
Jeg: Nei du, det der er en ostepølse.
Kunde: Nei, jeg er helt sikker på at dette er en wiener, ostepølser er mye tykkere enn det her
Jeg: Jeg er hundre prosent sikker på at det er en ostepølse. Se her, jeg tok den fra grillen, og den er helt lik de andre pølsene som ligger der
Kunde (sint): DET ER EN WIENER!
Jeg tar opp en wiener.
Jeg: Se her, DETTE er en wiener!
Samtalen foregår i vel fem gode minutter til, kunden er like påståelig og begynner å kjefte på meg, kalle meg ubrukelig osv, og nå er det nok:
Jeg tar ostepølsen ut av brødet og knekker den i to.
Jeg: SE HER! Di forbanna megge. SER DU DET SOM RENNER UT HER? DET ER OST. OST, SIER JEG DEG. DET HADDE VEL IKKE KOMMET UT AV PØLSA OM DET IKKE VAR EN OSTEPØLSE, HADDE DET VEL? SÅ VIDT JEG VET, ETTER Å HA JOBBET HER I TRE ÅR, SÅ ER DET IKKE OST I WIENERPØLSER!
Kunde: Oi, jeg må visst ha tatt feil, gitt. Hehe.
Enden på visa ble at kunden fikk ny og hel ostepølse, og jeg fikk ikke pris som månedens vennligste ansatte.

Moralen er: Aldri still spørsmål ved den kioskansattes pølsekunnskaper. Vi er stolte av dem.