Minneverdige kunder, del 1

Det er sommer, sol og generelt en vakker og hengiven onsdag. Jeg tilbringer hele ettermiddagen i kassa, og humøret mitt synker stadig etter hvert som antallet "jeg skal bare ha masse grillmat og øl"-kunder øker. Så kommer det selvfølgelig et barn bort til meg. Dette barnet, en liten jente på omtrent åtte år, har vært innom butikken utallige ganger i fellesferien. Hun er veldig snakkesalig. Jeg er også veldig snakkesalig (for å si det pent), men jeg er fryktelig dårlig til å prate med barn. Jenta legger fem pakker med kattemat på disken.

Jente: Katten vår har fått unger!
Jeg (totalt uinteressert): Jaha, ja. Det er jo koselig.
BRYR. MEG. IKKE.
Jente: Ja! Det er fire stykker, den ene er hvit med svarte flekker, den andre er nesten helt svart, den tredje er...

Jeg lider meg gjennom diverse info om de nusselige kattungene. Plutselig føler jeg meg litt slem. Det er nesten ingen kunder i butikken, jeg holder på å krepere av kjedsomhet, og jeg er faktisk veldig glad i katter. Og her sitter jeg og surmuler over en jentunge som i grunnen kan gjøre jobbvakta mi litt mer sosial. Jeg tar meg sammen og stiller et par oppfølgingsspørsmål til det jenta forteller meg. Etter å ha fått uhyre detaljerte opplysninger rundt kattene (hvem som kanskje skal få dem, hvilken katt jenta selv håper på å kunne beholde etc.), kommer det en ny kunde til kassa. Jenta forlater butikken. Jeg kikker på klokka og konstaterer at det fortsatt er en trilliard timer igjen til vi kan stenge for dagen.

Så kommer jenta tilbake.

Jenta: Jeg glemte å kjøpe kalkunpølser til mamma! Kan du vise meg hvor de er hen?

Jeg drar meg selv ut av kassa og tar med meg jenta bort til pølsedisken. Det viser seg at vi ikke har kalkunpølser, bare pølser som inneholder både kylling og kalkun. Jentas mor liker ikke kylling- og kalkunpølser, så jenta kan i hvert fall ikke kjøpe dem! Da blir moren sint og sur og i det hele tatt. Javel.

Jeg: Hm, da er det kanskje best å ikke kjøpe noe. Du kan jo gå bort til Pri-
Jenta: Er ikke du skikkelig lav?
Excuse me?
Jeg: Eh. Joda, jeg er kanskje litt-
Jenta: For du er jo voksen! Mamma er mye høyere enn deg!
Tror ikke jeg liker moren din.
Jeg: Hehe, det er ikke alle som er høye selv om de er voksne. Jeg klarer meg ganske greit selv om jeg er litt lav!
Jenta: Jeg håper i hvert fall at jeg blir mye høyere enn du er når jeg blir stor! Det er ikke noe fint å være såå lav!
Jeg: ...


Barn, altså. Så utrolig sjarmerende og hyggelige! På den annen side kan voksne også være ganske ille. Noen uker tidligere hadde jeg besøk av en fyr som skapte tidenes kleineste stemning i butikklokalet.


Sleazy mann i 30-årene: Halla! Hvor finner jeg kondomer?
Jeg (peker): De henger der borte, ved siden av batteriene.

Fyren studerer de tre hengerne både lenge og vel. Utvalget består av kondomtypene Näkken, Profil og Easy. Plutselig snur han seg brått og traver tilbake mot kassa igjen.

Sleazy mann i 30-årene: Du! Har dere ikke Good Vibration Kit?
Jooda, når jeg tenker etter har jeg gjemt en hel haug bak kassa her.
Jeg: Vi har nok bare de typene som henger der, dessverre!
Sleazy mann i 30-årene: Jasså. Det var jo dumt.

Deretter stiller han seg ved siden av kassa og glaner intenst på meg. Det er ingen andre kunder i butikken, og jeg merker at en viss pinlig stillhet kommer snikende innover oss. Som den store pratemakeren jeg jo er, takler jeg som regel slike situasjoner ved å snakke. Note to self: Lær deg å holde kjeft.

Jeg: Ehh, altså... det kan jo hende at vi får inn Good Vibration Kit seinere... hvis den er... godt etterspurt.
Sleazy mann i 30-årene (smiler sleskt til meg mens han legger varene sine på båndet): Jah, det får vi da håpe! Du vet - damene liker den vibreringa. Hehehe!
HVA FAEN SKAL JEG SI NÅ?!
Jeg: Eh, hehe, jaha ja, OK...
Kjempebra, Line! Strålende innsats! Klapp på skuldra!
Sleazy mann i 30-årene: Vel, du får si til sjefen din at han skal ta inn den typen! Da får dere sikkert flere kunder også!

Så blunker han til meg, tar varene sine under armen og forlater butikken. Jeg sitter betuttet igjen i kassa. Like etter trasker kollegaen min forbi, stopper opp og spør meg hvorfor jeg er så "sinnssykt rød i fleisen". Flott.