Jeg vet ikke hva du tenker på, om du i det hele tatt tenker, men jeg håper du skjønner at de som jobber i butikken gjerne er de som vet mest om butikk. Det med at kunden har alltid rett er bare tull.
Ølsalget stenger klokken åtte på vanlige dager. Og når det er stengt, så er det stengt. I butikken hvor jeg jobber, får man ikke slått inn øl etter klokken åtte, og da mener jeg det: Om du kommer med en øl 20:01, så går det ikke. Uansett. Det kommer opp en beskjed på skjermen min som sier noe som: “Klokken er over åte. Ikk’no ølsalg nå, sa brura!” Alle som jobber sammen med meg vet dette, så vi pleier å rope ut noen minutter før at om noen har øl, så må man ha betalt det før klokken åtte om man skal ha det. Spør den som står foran deg i køen, andre kunder er faktisk ganske greie. Jeg har hatt én kunde som nektet fordi hun hadde stått såå lenge i kø, hele to minutter, så at jeg i det hele tatt kunne spørre om noe så frekt! Men dette med at ølsalget fysisk stenges, er det tydeligvis ikke alle som skjønner. Når en kasserer sier: “Sleng den på, du har ett minutt igjen!” så er det serious business. Så for noen dager siden hadde vi følgende scenario i butikken:
Det er sommerferie, det er fem kunder innom på to timer og vi er fire stykker i kassene og alle sitter ledige.
Kunde til meg og han som sitter overfor meg: Hvem av dere vil ha noe å gjøre?
Jeg leser (diskret) i et Se & Hør, og ettersom kollegaen min elsker mennesker – noe jeg ikke gjør, går kunden bort til ham.
Kasserer: Sleng på ølen, du har ett minutt igjen!
Kunde tydelig forvirret: Huh?
Kasserer: Ja, sleng den på, det er ett minut til ølsalget stenger!.
Kunden begynner å legge på dopapir.
Kasserer i det han slår inn ølet: Beklager, men nå er den ett over åtte, så jeg får ikke slått den inn.
Kona til kunden kommer.
Hun: Vet du hva, jeg kjøpte denne klokken for tohundretusen og den er to på åtte.
Kasserer: Beklager, men klokken i kassen sier 20:01, og da får jeg ikke slått den inn.
Hun mot meg: Ja, hva er klokken din da?
Jeg: Min kasse sier også 20:01. Men armbåndsuret mitt sier 20:05.
Hun: Da går tydeligvis din klokke feil da!
Jeg: Men jeg rekker i alle fall ølsalget med min klokke, så da går det helt greit for meg at den er feil.
Det siste sa jeg ikke, men gosj, så lyst jeg hadde!
Så kanskje klokken i kassen går ett minutt for fort, men når man skal kjøpe øl må man alltid regne med at det kan bli kø. Det er mye som skjer i en butikk: Mennesker glemmer penger, har ikke nok penger, har kjøpt feil vare, husker ikke kodene på kortene sine, skal ikke ha noe likevel…
Så etter at de har brukt ti minutter på å fortelle at de har vært i Spania, men at det ikke er så farlig med øl, kryssforhørt kasserern om hvordan det er med ølsalg i Sverige (han er svensk) og spurt samtlige kunder i butikken og hos nabobutikken overfor oss om hva klokken er, betaler de og går uten, men tydeligvis gretne over å ikke ha fått øl.
Om vi selger øl etter klokken åtte mister vi jobben. Om vi selger øl etter klokken åtte og Næringslivsetaten (og de har spioner overalt) får vite om det, mister butikken skjenkebevilningen. Så hva er viktigst; at du får øl én kveld eller at du og alle andre som handler i samme butikk som deg kan kjøpe så mye øl dere vil resten av livene deres?
mandag 20. juli 2009
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Tror ikke jeg har vært borti en dagligvareforetning som har skjenkebevilling. Jeg tror det heter salgsbevilling for sånne bedrifter. Jeg er kunde og jeg har rett.
SvarSlettDersom du selger øl etter klokken åtte og det ikke er mulig å slå inn øl etter klokken åtte i kassen, har du begått underslag, selvom du kanskje mente å betale tilbake i morgen.
Salg/utlevering er ikke det samme som å ta imot betaling.
SvarSlettNår kunde har tatt til seg en vare basert på ditt tilbud og innenfor lovens rammer er det kundens eiendom og du kan ikke kreve varen tilbakelevert ved å nekte å ta imot betaling.
Det kan være kommunale variasjoner, men definisjonen av salg/ utlevering knyttes ikke direkte til betaling selv om dette kan være en del av bevisførsel ved mistanke om lovbrudd.
(en stund siden jeg studerte lovforklaing, rettspraksis, dommer osv på dettemen slik jeg husker det: Ved betaling utenfor tidsramme må butikken kunne sannsynliggjøre at varen faktisk ble solgt innenfor rammene, ved betaling etter 20-30 min er kavene for bevis minimale, innenfor 1 time "moderate" og f. eks 2 timer krever en god troverdig forklaring som bør kunne understøttes av vitner ved behov.
Konklusjon, den eneste juridisk holdbare måten å stoppe salget er å stoppe tilbudet om varen, dessverre er det utbredt at butikken stjeler det som er kundens eiendom ved å nekte å ta imot betaling og komme med trusler om anmeldelse osv. Ironisk når det er kundens eiendom butikken prøver å ta...