Hilsen Ruth

For en stund siden fikk jeg en e-mail fra Ruth. Ruth jobber ikke selv i butikk, men hun er ofte i butikken for å handle. Stort sett syns hun de ansatte gjør en strålende jobb, og hun prøver å være en så hyggelig kunde som mulig. Men det er ikke alle som er like hyggelige som Ruth og det er en ting hun blir sur for, og hun skriver:

"Jeg er for en gangs skyld på min nærmeste Rema 1000 på dagtid og oppdager til min glede at de har mer å by på enn jeg trodde. Siden jeg hadde så god tid, vandret jeg mellom hyllene for å titte. Dette plaget tydeligvis en som hadde dårlig tid. I stedet for å unnskylde seg og be om å komme forbi, gikk han oppi ryggen min som en annen hissig italiener i trafikken. Jeg kjente det stakk en djevel i meg og gikk videre i rolig tempo. Til slutt så brøytet han seg forbi slik at jeg holdt på å falle, igjen uten å si et ord eller å se på meg.

Til tross for at han var en meget travel mann endte jeg foran ham i kassekøen, og det var to til foran meg. Ingen av oss hadde mye i kurven - dette plaget ham veldig. Noe han uttrykte høyt å ved rope etter flere til kassen. Så kom det en blid og kjekk jente, hvorpå han, som er sist i køen, rusher bort for å betale.

Jeg er daglig oppgitt over all uhøffligheten jeg treffer på, og i butikken møter man ofte de verste. Dette med ny kasse og splitting av kø er alltid interessant. Hvorfor mener sistemann at han skal være først i neste kø?"

Jeg fikk en lærepenge en gang jeg snek. Jeg hadde ganske dårlig tid, for jeg skulle på personalmøte og jeg bare kjøpe en tannbørste først. Tannbørster har sånn hard, skarp kant, men de er som regel ikke farlige.
Idet jeg skulle til og betale så jeg en full handlevogn komme mot kassen. Jeg tenkte at jeg ikke hadde tid til å vente på det, så jeg hoppet over en kurv som sto på gulvet for å komme først. Jeg betalte og løp i vei til personalmøte. Men da jeg skulle ta opp låsekortet mitt fra vesken, skar jeg meg på tannbørstekanten. Jeg har smerteterskel på -30, så jeg trodde jeg skulle dø. Og det ville ikke slutte å blø!
På kontoret i butikken skal det være plaster, men den dagen var det ikke flere igjen. Så jeg brukte halve møtet på å slikke i meg blod fra fingeren min. Karma.

Alle som sniker burde oppleve noe sånt, så kanskje de lærer. Jeg har aldri sneket igjen i alle fall.