Livet i en dagligvareforretning er ikke bare pip-pip-pip. Det er også poser som revner, ølsalg som stenger og melk som lekker. Og noen ganger litt kjærlighet. Hvilken vei skal egentlig chipen på bankkortet?

torsdag 6. mai 2010

D for dårlig #3

Ingrid har skrevet et par innlegg om mer eller mindre ubrukelige kassearbeidere i Drammen. Og, tro det eller ei, det finnes middelmådige kassadamer i Oslo også!

For et par uker siden besøkte jeg en viss ICA Supermarked-filial. Ikke fordi jeg hadde så fryktelig lyst, men fordi jeg trengte å slå ihjel noen minutter fram til trikken min gikk. Ettersom butikken jeg selv jobber i er relativt liten (og koselig!), blir jeg ofte litt fascinert når jeg en sjelden gang er innom ICA Supermarked. Og forvirret. Etter fire-fem minutters intens trasking på jakt etter varene jeg skulle ha, var jeg endelig på vei mot kassa. I min egen butikk er det bare to kasser, mens ICA Supermarked har minst fire. Ergo ble det vanskeligere å vurdere hvilken kasse jeg ville komme meg raskt og greit igjennom. Med trikken jeg ønsket å rekke i bakhodet stilte jeg meg pent i kasse nummer tre, hvor det for øyeblikket bare var én kunde foran meg. ”Wuhu, nå har jeg valgt riktig kasse”, tenkte jeg. Vel… så feil kan man ta.

Kassadamen som satt bak disken jeg hadde valgt meg ut, var nemlig ikke av samme perfekte slag som Ingrid og jeg er. Da jeg kom bort til kassa hennes, var hun i ferd med å slå inn kundens eneste vare – en firepack med Pepsi Max. Disse pakningene har en diger strekkode på hver side, slik at de skal være enkle å slå inn. Til alle kassearbeideres frustrasjon er ikke pakningen strukket ordentlig rundt flaskene, og strekkoden for enkeltflaskene stikker gjerne ut. La meg illustrere:


Strekkodeløsningen gjør at man må være en smule forsiktig når man slår inn disse firepackene. Hvis ikke, er det svært sannsynlig at man slår inn både en firepack og en enkeltflaske i samme vending. Selv har jeg opplevd dette utallige ganger, og det vedder jeg på at kollegene mine også har. Damen i kassa på ICA Supermarked slo inn kundens firepack, og i samme slengen fikk hun med en enkeltflaske. Hun sukket oppgitt, trakk fram returnøkkelen sin, og fjernet enkeltflaska. Jeg så medlidende på henne, ettersom jeg jo vet akkurat hvor irriterende situasjonen er. Kassadamen bestemte seg åpenbart for å starte hele innslåingen på nytt, og løftet firepacken mot sensoren. Imidlertid var hun ikke rask nok, og en enkeltflaske ble på nytt slått inn. Igjen så hun seg nødt til å starte hele operasjonen fra begynnelsen, og igjen slo hun inn en enkeltflaske sammen med firepacken. ”Du må løfte firepacken når du slår den inn, ikke skyve”, holdt jeg på å si til henne. Men jeg holdt kjeft. Jeg er da ingen masete bedreviter-kunde, er jeg vel? På femte forsøk knakk kassadamen koden selv, og løftet firepacken etter å ha slått den inn. Kjøpet ble deretter gjennomført. Jeg, som hadde begynt å bli redd for at trikken skulle kjøre fra meg, ble lystigere til sinns. Dette kom til å gå bra.


Jeg la de tre varene mine, blant annet en pose med røde plommer, på båndet. Jeg fulgte med på skjermen med et halvt øye, og rykket til da jeg så at kassadamen slo inn ”pasjonsfrukt” til nesten førti kroner. Pasjonsfrukt er ikke det samme som røde plommer, verken kode- eller prismessig.

Jeg: Eh… unnskyld? Nå tror jeg du slo inn noe feil. Det der er plommer, ikke pasjonsfrukt.

Kassadamen: Hæ?

Jeg: Du slo inn pasjonsfrukt nå nettopp. I posen min er det plommer. 



Jenta stirret på meg med et glassaktig uttrykk i ansiktet.



Kassadamen: Æh, jeg forstår ikke helt…?

DET VAR DA VELDIG, DA!
Jeg (fortsatt vennlig): Altså – jeg la en pose med plommer på båndet. Du slo dem inn som pasjonsfrukt. Pasjonsfrukt koster mye mer enn plommer, det er derfor jeg reagerer.

Kassadamen: Neeei… det tror jeg ikke. 

Hallo! Jeg jobber faktisk på ICA selv! Jeg vet at jeg har rett!
Jeg: Eh… faktisk jobber jeg også på ICA, så jeg vet hva ting koster. Og hvordan ting ser ut. Jeg skal ikke kjøpe pasjonsfrukt, men plommer. Du har nok dessverre slått inn feil.

Kassadamen (peker på plommeposen nederst i kassa): Ja vel. Hent dem, da. 

Pust inn. Pust ut. Pust inn. Pust ut.
Jeg: OK. Vær så god!

Av en eller annen merkelig grunn, bestemte kassadamen seg (nok en gang) for å annullere hele kjøpet og starte fra begynnelsen.

Kassadamen (peker igjen): Hent de andre varene også! Jeg trenger dem, de må slås inn på nytt.
Du er klar over at jobben din innebærer service? Hørt ordet før? Det er uansett du som har gjort en tabbe her, ikke jeg. 

Jeg (ikke like vennlig lenger): Jaha. Her.

Etter mye om og men var kjøpet gjennomført på nytt, nesten tredve kroner billigere enn forrige gang. Jeg presset fram et smil og et takk, før jeg stappet varene mine ned i veska og sprintet ut til trikken – som jeg rakk med et nødskrik. Det blir nok en stund til mitt neste besøk i denne butikken, men da vet jeg i hvert fall hvilken kasse jeg ikke skal stille meg i.


Hva synes dere, kjære lesere? Var dette ueksemplarisk oppførsel fra en butikkansatt, eller er det jeg som er i overkant ømfintlig?

16 kommentarer:

  1. Nei! Du var i overkant høflig, syns jeg - gudhjelpe, jeg vil være høflig og vet godt hvor vanskelig det kan være noen ganger å yte service, men der hadde jeg ikke klart å holde tilbake. Det hadde kanskje blitt et spydig svar eller en kontring der, ja ... sukk ...hun kunne letta på rompa og selv henta varene! Hun måtte ikke engang innrømme feil, bare slå om den ene varen. Godt takla, Line :)

    SvarSlett
  2. Hahahaha, eg elska dinna bloggen her!! :D Har jobba to år på Coop, og kjenne meg såå igjen på det meste!

    SvarSlett
  3. Jeg tror ikke jeg selv hadde klart å holde meg rolig og høflig i den situasjonen, og mener selvsagt at hun burde ha gjort det kjapt og mest mulig smertefritt for deg som kunde. Dette kunne vært et godt eksempel på hvordan kassadamene fungerer på Rimi-butikkene her i Drammen også. Sukk.

    SvarSlett
  4. Det er sånne kassadamer som ødelegger vårt gode(?) navn og rykte. Man trenger jo ikke å være hjernekirurg for å klare å holde hendene foran strekkodene på flaskene. *himle* Og ja, selvfølgelig skulle hun selv ha hentet tilbake varene, siden hun på død og liv skulle slå inn alt på nytt igjen. I det _minste_ spurt på en høflig måte om du kunne være så snill og gi henne dem. Når jeg gjør blemmer på jobb (det skjer jo selvfølgelig ikke ofte...) syns jeg stort sett det funker best å si noe selvironisk og le det vekk, i hvert fall hvis kunden virker rimelig oppegående.

    SvarSlett
  5. Du skal ha cred for at du klarte å holde deg høflig, for jeg kan med hånda på hjertet si at jeg ikke hadde klart det. Makan til brødhue av ei kassadame!

    SvarSlett
  6. Jeg synes du oppførte deg veldig høflig og rolig. Jeg forstår jo at det er greit med ryddige kvitteringer, men ærlig talt - det er da virkelig ikke nødvendig å annullere alt hver gang.

    For en uke siden opplevde jeg en kunde som overreagerte kraftig da en ekstra enkeltflaske ble slått inn. Kunden skulle ha to firepack med Pepsi, og når kassereren skulle slå inn den andre pakken, ble en enkeltflaske slått inn i samme slengen. Han oppdaget dette og fjernet både firepacken og enkeltflasken, får så å slå inn den siste firepacken på nytt. Kunden forstod visst ikke hva som foregikk og klikket i vinkel. "Det der går ikke an! Det er helt feil! Jeg skal ikke ha noe brus fra deg - jeg vil ha all brusen i retur!". Kassereren måtte hente opp firepackene, ta de i retur og ba deretter om underskrift som bekreftelse på at hun hadde mottatt returen. Hun skrev "dårlig avdeling!" på kvitteringen før hun stormet ut av butikken. Siden dette ikke var en gyldig underskrift, måtte kassereren løpe ut av butikken og be om ny underskrift. Han rakk det akkurat før hun smalt igjen bildøren og sa at hun aldri hadde opplevd noe slikt i løpet av sine 11 år som butikkansatt på ICA.

    Jeg merker jeg blir fryktelig irritert på kunder som ikke klarer å følge med på skjermen - varer som blir fjernet står med rød skrift med et minustegn foran. Noen ganger litt oversiktlig, ja, men så vanskelig er det heller ikke.

    Pepsi Firepack
    Pepsi Firepack
    Pepsi
    - Pepsi Firepack
    - Pepsi
    Pepsi Firepack
    = 2 x Pepsifirepack

    SvarSlett
  7. ... og hvis det er noe man ikke skjønner som kunde, så går det jo an å spørre på en sivilisert måte ...

    SvarSlett
  8. Heisann!
    Jeg vil bare si at jeg har sittet noen timer å lest bloggen deres nå! Den er såååå bra, jeg er blitt dast leser definitivt! Selv har jeg snart jobbet 1 og et halvt år i kasse på to forsjellige steder og kjenner meg igjen! Jeg skrev et lite skryte innlegg om dere på bloggen min, ikke så langt akkurat, men adressen er: http://sukkerbertene.blogg.no/1273777592_jeg_har_funnet_en_gen.html
    jeg skrev bare et kort innlegg om at jeg syns dere har en genial blogg, oj jeg er litt gira nå jeg :D takk for fantastisk lesemateriale!

    SvarSlett
  9. Hei :)

    Må bare si at etter en time med å ha lest igjennom bloggen din må jeg virkelig si at du er en kjempe flink blogger og den oppførselen til ho kassa dama hvar ikke fin. Så jeg er helt enig med deg :)


    Hadde vert fint om du kunne legge igjen en kommentar på bloggen min og si hva du synes :)
    www.solcorneliakh.bloggbyen.com :)

    - Sol Cornelia

    SvarSlett
  10. Beklager å avbryte selvforherligelsen deres. Jeg forstår at dere alle jobber i kolonialforretninger, men når dere legger ut en blogg på nettet, så får dere tåle det.

    1) Du velger å holde et godt tips for deg selv, fordi du anser det som frekt å lære bort noe du kan til en kollega i samme butikkjede? Merkelig, for å si det mildt.

    2) Du kritiserer ansatte i samme kjede som deg selv for å ikke kunne jobben sin og du gjør det i full offentlighet på nett. I min verden, er det sånn at når en ansatt ikke kan jobben sin, så er det den ansattes leder som har ansvaret for det. Å tråkke på en kollega når det er innlysende at vedkommende har fått dårlig opplæring, er ukollegialt og barnslig.

    3) Ved å sørge for at behandlingstiden tok lenger tid enn nødvendig, var du også en dårlig kunde og en dårlig medkunde. Som bot, vedtas herved en karantene på 4 - fire - uker før du kan klage på en kunde igjen.

    Hvis det var meg, ville jeg ha gitt de tipsene jeg kunne, gått hjem og sendt en mail til butikkens daglige leder, gjerne med en liste over alle kassadamenes ninjatricks. På den måten kunne ekspeditøren lære, butikken forbedres, merkevaren styrkes og som en bonus -- kanskje mine fremtidige referanser ble litt mer verdifulle. Da ville jeg ha følt meg som en nyttig kollega, en lojal ansatt og en god representant for merkevaren jeg representerte. Du velger å syte på nettet isteden. Det gagner deg nok ikke i det lange løp.

    SvarSlett
  11. Samme mann, like anonym, men litt mildere denne gang -- jeg følte at jeg var litt vel brysk i forrige kommentar.

    Vær stolt av det du jobber med! Det er fryktelig synd at det å være ansatt i dagligvareforretninger har blitt et lavstatusyrke. Alle har behov for dagligvarer, det er innlysende. Hvorfor er det ikke like innlysende at alle tjener på å ha kompetente medarbeidere i slike stillinger?

    Jeg skrev at «du velger å syte på nettet isteden», men det at dere skriver blogg om disse tingene, sier egentlig at dere er ganske interesserte i det dere jobber med og det er en god ting. Vi lærer alle sammen. Stå på, men prøv å bidra med positive ting fremfor å kritisere de negative. Det er mer konstruktivt å være forkjemper enn motstander.

    SvarSlett
  12. D for dårlig at dere oppdaterer SJELDENT!

    SvarSlett
  13. ØPPDEIT!!! trenger dere for å overleve kiwi-hverdagen... trist og sant.

    SvarSlett
  14. For en morsom og herlig blogg - som jeg er sikker på enhver dagligvarebutikkansatt kan kjenne seg igjen i! Kommer definitivt til å følge med her.

    Nå har ikke jeg vært ansatt i dagligvare (på Bunnpris, vel og merke) i mer enn snart 6 måneder, og husker mine nye dager. Det kan hende kassadamen var ny, og da er ikke alt like lett! ;)

    SvarSlett
  15. Hahah, sykt glad jeg kom over denne bloggen. Jobber i matbutikk selv, nærmere bestemt Coop Obs hypermarked, hater jobben min. Om du syns 4 kasser er mye skulle du sett jobben min for der har vi nemlig 14 kasser og sykt med kunder.

    SvarSlett
  16. Etter omtrent to uker på Kiwi skaffet jeg meg egen teknikk for å få gjennom de forbaskede firepakningene.
    1)Løft pakken høyt over leseren og ned på andre siden, slå inn 308 eller 310. Resultat: Glad meg.
    Har du ikke tresifret PLU-kode på disse, kan man:
    2) Be kunden la pakken stå i vognen. Glad meg, glad kunde.
    Tør du ikke be kundene om noe eller får ikke tid før de har plopset den ned på båndet, kan du:
    3) SKYV pakken forbi leseren, mens du bruker begge hendene til å dekke over de utildekkede strekkodene. Dette funker som bare det.

    Etter ni måneder på Kiwi er det blitt naturlig for meg å bruke en av disse metodene. Jeg skjønner liksom ikke helt hvorfor folk ikke har utviklet sine egne metoder...

    OK, det var mitt rant for i dag! Men jeg må absolutt legge til ... det der er bare ikke bra nok oppførsel fra kassadamens side. Gjør jeg noe slikt noe er jeg så flau at jeg har lyst til å synke gjennom den overhengslede senkbare rullestolen min. Ikke sur.

    SvarSlett