Gjesteopptreden: Fra Lene

Har du en god butikkhistorie? Har du noe du vil dele med verden? Vi tar gjerne imot gjesteopptredner! Du kan enten nå oss på Twitter @vilduhapose, legge igjen en kommentar under eller sende en mail til ingrid@prosopopeia.org.

Denne historien kommer fra Lene. Hun har jobbet på Shell og 7-Eleven, og i en lekebutikk/bokhandel. Det er få ting hun ikke har hørt kundene si.

I leke-/bokbutikken er det en veldig treg bankterminal, og da hører jeg ofte:
Kunde: Næmmen, dette gikk tregt.
Jeg: Ja, det hender seg at den er det.
Kunde: Det står bare kobler opp her.
Jeg tenker: Ja, selvfølgelig. Det er vel det den skal gjøre?
Kunden begynner å bli litt irritert. Og vips der gikk den igjennom, etter 30 sekunder ventetid.
Kunde: Det var på tide altså!

På Shell var det en stamkunde som alltid ha kaffe, og hver gang var kaffekoppen full av kald kaffe fra før av. Jeg ignorerte dette hver gang, og ga ham kaffen han ba om. Han ble alltid stående ved kassen og sa ikke noe.
Til en medarbeider hadde han en gang spurt om hun ville ha noe i Sverige, i og med at han skulle dit i helgen. Hun takket pent nei.
Han: Skal du ikke ha noe vin da?
Og han ble stående og mase en god stund.
Til slutt ga hun opp å si nei, og sa at hun kunne sende ham en melding om hun skulle ha noe. Han skrev ned nummeret, gliste og gikk. Hun ville ikke ha noe, og sendte derfor ingen melding heller.
Neste gang hun jobbet kom han innom som vanlig. Denne gangen med en full kaffekopp og en pose.
Han ga posen til henne. Hun så rart på ham og skjønte ikke helt greia.
Han: Det er vinen din, det blir 250 kroner.
Hun hadde jo ikke bedt han kjøpe noe som helst. Men betale det måtte hun, for de to vinflaskene hun egentlig ikke skulle ha.