Gjesteopptreden: Nordkapp

Har du en god butikkhistorie? Har du noe du vil dele med verden? Vi tar gjerne imot gjesteopptredner! Du kan enten nå oss på Twitter @vilduhapose, legge igjen en kommentar under eller sende en mail til ingrid@prosopopeia.org.


Denne historien kommer fra Juni Marie. Hun har jobbet fire somre på Nordkapp i en souvernirbutikk. 

Jeg vikarierte et par timer i informasjonsavdelingen på Nordkapphallen. Det vil si at jeg står og smiler pent til alle kundene og sier "hei", setter på en film og lager et riktig så lekkert sertifikat og medlemskort til kunder som ønsker å betale en liten formue for det.

På dette sertifikatet er det et stempel, og er det noe turister på Nordkapp er gal etter, så er det stempel. Jeg har hatt tysk tre år på skolen, men det jeg virkelig har behov for å si på jobb, har jeg lært etter at jeg ble ferdig på skolen "Ich habe keine stempel!" og "das stempel bekommen sie automatisch wenn Sie die karten in den briefkasten einwerfen" (med forbehold om skrivefeil!).

Så denne dagen hadde jeg laget medlemskap til noen kunder, og glemt å gjemme stempelet da det plutselig kom et cruise på 500 franske turister en og en halv time før tiden. Jeg løp tre etasjer ned for å sette på filmen, og kom stormende opp trappene igjen og så at en gjeng med franske turister hadde gått BAK disken og stemplet postkortene sine av hjertens lyst.

Sjokkert som jeg er løper jeg bort og roper "HEY! This is not OK!" Hvoretter turistene fniser og rekker tunge og går fra meg (husk at dette er pensjonister som bruker sommeren sin på å cruise Norges kyst, jeg forventer ikke mer). Igjen står en ca 70 år gammel fransk dame og spør så tynt, så tynt om hun ikke kan få stempel på postkortet sitt. Jeg svarer at det ikke er lov, og det fortsetter et par ganger til; hun spør om å få stempel "you are so kind and sweet, pleeeease" og jeg svarer "No!" Til slutt skifter hun fullstendig om, "kan" ikke engelsk og roper til meg på fransk. Hun avslutter hver setning med "stupid girl!" og "idiot!" Jeg visste ikke hva annet jeg skulle gjøre enn å le og smile tilbake og takke pent og si at hun var snill.