Fellesferiens gleder

Nå er det - som de fleste muligens har fått med seg - sommer. Butikken jeg jobber i, ligger i et område hvor folk generelt er ganske velstående. De har svære hus, fine hager og kule biler med plass til hele familien. Jeg synes at disse menneskene burde være hjemme i ferien. Når man har et slikt stort, flott hus og en lekker hage, er det da tullete å reise langt vekk bare fordi det er sommer? Ærlig talt! Etter min mening bør alle som bor her pelle seg hjem igjen, ligge i hagen og sole seg og nyte livet. Og gå og handle på ICA. Helst flere ganger om dagen. Vær så snill? I så fall blir jeg og alle mine kolleger meget takknemlige.

Parkeringsplassen vår er nemlig like tom som en skolegård antakelig er på denne tida av året. De få kundene som stikker innom butikken, kjøper bare en brus og går ut igjen. Hyllene er ryddet, de få varene vi mottar er satt ut, og kassene er vasket ørten ganger. Generelt ser hele butikken fabulous ut. En fantastisk ren og ryddig butikk = fryktelig få kunder. Jeg, som har vært så heldig å få lov til å jobbe hver dag i to uker, skal ikke legge skjul på at jeg kjeder meg litt av og til. Faktisk kjeder jeg meg en hel del. Konstant, når jeg tenker etter.

Heldigvis er jeg en meget kreativ jente. I hvert fall blir jeg veldig kreativ når jeg er tvunget til å sitte i en tom butikk nesten åtte timer hver dag. Faktisk lurer jeg litt på om jeg skal kutte ut alt som heter utdanning og heller satse på en kunstnerisk karriere. Hva sier dere, virker ikke denne kvitteringsvifta særdeles lovende?


Eventuelt kan jo ICA ansette meg som en slags illustratør. Man kan vel ikke nekte for at kundeavisa ble atskillig mer sjarmerende etter at jeg arbeidet litt med den?


Vel, vel. Ellers hører jeg mye på radio, ettersom sjefen vår faktisk har gitt oss lov til det. Da p3 valgte å sende en viss Karpe Diem-låt for sikkert tohundrede gang i løpet av tre timer, ble jeg irritert. Så irritert at jeg glemte at det faktisk kommer kunder på besøk innimellom.

Jeg: Herregud, da! De skal vel ikke spille den sangen nå igjen?!
Kunde: Eh. Hei, hei.
Jeg: Ehe, heisann. Jeg beklager.
Kunde: Høhø, det går fint. Er det stille her om dagen, eller?

"Stille" er vel bare forbokstaven. Til og med min superkollega, som aldri gjør en flue fortred og ble kåret til årets ansatt i 2009, kjeder seg litt:


I løpet av våre vakter sammen har vi spilt hangman, gjennomført selvlagde quizer og hatt høytlesing av FHM. Dette er selvfølgelig ikke noe vi pleier å gjøre til vanlig. Men ferie er ferie! Forøvrig liker vi å gjøre noe ekstra for kundene våre nå som det er sommer. (Les: Vi liker å gjøre noe ekstra for kundene våre fordi dette medfører at vi selv får noe å bruke en halvtime eller to på). Se hvilke lekre smaksprøver min nevnte kollega lagde på lørdag!


Ingen skal komme og si at vi ikke gjør en skikkelig arbeidsinnsats! I dag er det imidlertid bare fire dager igjen til jeg skal ta på meg den røde ICA-uniformen for aller siste gang. Jeg klarer ikke helt å bestemme meg for om jeg synes det er trist eller ikke.