Gjesteopptreden: Rema 1000 og bill.mrk. Slesk

Har du en god butikkhistorie? Har du noe du vil dele med verden? Vi tar gjerne imot gjesteopptredner! Du kan enten nå oss på Twitter @vilduhapose, legge igjen en kommentar under eller sende en mail til ingrid@prosopopeia.org.


Her kommer det historier fra Berit.

#1
Det var en helt vanlig lørdag på Rema 1000. Kundene kom med overfylte handlevogner som resulterte i meterlange kvitteringer. Etter noen timer i kassa, fikk jeg endelig anledningen til å komme meg bort litt. Idet jeg gikk, kom det inn en mann, som spurte:

Mannen: Har dere gass her?

Jeg gav han en nøkkel og viste han veien ut i gangen. Ut fra ansiktsuttrykket hans og dømme, så det ut som noen hadde skrevet et stort spørsmålstegn i skallen hans. Jeg tenkte: "Ehh, forventer du at jeg skal være med, eller hva?" Han er en lokal kunde, så jeg vet at han er en som kan komme med en spøk nå og da, så dette var jo ikke helt unaturlig.

Jeg: Ja, det er inn døra til høyre i gangen.

Han enda mer spørrende på meg. Jeg begynte å miste tålmodigheten, og sørget for å uttrykke meg tydeligere enn forrige gang.

Jeg: Ja, her er nøkkelen til dass.
Mannen: DASS?! Jeg skal da ikke på dass, jeg spurte etter gass!

Du aner ikke hvor flau jeg ble over mine tette øreganger. Så passende at det var flere kjentfolk tilstede. Såklart måtte alle le, inkludert kunden selv, og påpeke den nye ansiktsfargen min. Idet øyeblikket skulle jeg ønske at jeg hadde en spade å grave meg ned med...

#2
Jeg var på jobb og gjorde et forsøk på å være hyggelig og kundevennlig etter en ellers så lang dag. En kunde hadde fått gjennom alle varene sine i kassen min, men sendte ungen sin til å hente noe mer.
"Det kommer snart noe mer, så jeg kan ikke betale enda."
Jeg nikket bekreftende, og utbrøt: "Åja, så han kommer snart tilb..."
Idet øyeblikket kom ungen tilbake og moren gav meg tidenes styggeste blikk. Det var først da jeg innså at avkommet hennes var ei jente. Ehe, det var ikke så åpenbart hvilket kjønn det var. Tro meg.

3#
Det var en fredagskveld og jeg gjorde mine vanlige gjøremål ute i butikken. Jeg holdt på med mitt, og merka snart at to mannlige kunder stod et lite stykke unna og stirra som besatt. Jeg prøvde å ignorere det og fortsatte jobben, men ble helt ærlig distrahert av å ha dem i sidesynet. Jeg kunne ikke fatte hva faen som var problemet deres. Plutselig begynte han ene å bevege seg nærmere og nærmere. Det eneste jeg la merke til ved han i det øyeblikket, var den utvaska og vide shortsen fra 70-tallet han hadde på seg. Jeg fryktet det verste, men levde i håpet om at han skulle lenger bort for å hente en vare.

MEN NEIDA.

Før jeg visste ordet av det, stod han rett bak meg. Granska meg fra topp til tå. Helt uten videre, utbrøt han: "Fin dame!" Jeg visste ikke hva jeg skulle si eller gjøre - rett og slett. Heldigvis forduftet han langt nok vekk til at jeg fikk "gjemt meg" litt. I mellomtiden prøvde han å ta kontakt med to andre kvinnelige kollegaer av meg, der han blant annet spurte etter telefonnumre og gav samme "kompliment" som han gjorde til meg. Det lille jeg fikk sett av han var jaggu nok. Du skulle sett dét dollargliset. ÆSJ!

Ellers var jeg heldig å komme i kontakt med en delvis tannløs femtiåring, som tydeligvis hadde sett et par bilder av meg på Facebook gjennom en felles venn.
Mannen: Heihei, du! *slesk latter, stirre opp og ned på meg*
Jeg: Ja, hei, ja..
Mannen: Driver og rydder du da? Hehe
Jeg: Jadda, må nesten det, vettu!
Mannen: Ja-a.
Jeg: *likegyldig*
Mannen: *trekker pusten* Jeg så noen fine bilder av deg på Facebook, forresten!
Jeg: Åfydda, hva var det for noe?
Mannen: Nei, det sier vi ikke noe om! *slesk latter*

I det øyeblikket visste jeg heller ikke hva jeg skulle tro. Hva svarer man på sånt? Hvordan skal man reagere - spy eller grine? Jeg finner ikke ord. Gudskjelov viste det seg at det bare var noen "spenstige" bilder av at jeg og søstra mi gjorde akrobatiske øvelser på gresset. Farlige greier, altså...

Og mens vi er inne på ekle ting:

Denne historien kommer fra Oda.

Jeg jobber på en liten lokal kiosk. Der er det tipping. For å få tippe må kundene våre stikke inn et tippekort i en kortleser, og det er ikke alltid den fungerer. Dette var en av mine aller første arbeidsdager hvor jeg jobbet helt alene og en middelaldrende mann kommer inn og skal tippe.

Han setter kortet inn i kortleseren, men maskinen leser det ikke så jeg ber han ta det ut og inn. Kunden får øyekontakt med meg og sier: Ja, det liker du vel kan jeg tenke meg. Hehe. *blunk*

Ubekvem og litt redd får jeg det unnagjort så fort som mulig. Sier ikke mer enn æsj.