Livet i en dagligvareforretning er ikke bare pip-pip-pip. Det er også poser som revner, ølsalg som stenger og melk som lekker. Og noen ganger litt kjærlighet. Hvilken vei skal egentlig chipen på bankkortet?

tirsdag 5. april 2011

Gjesteoppteden: Et hes(t)lig besøk

Dere klager på at det ikke skjer noe her, og det er forståelig. På den annen side er det vanskelig å skrive et godt innlegg når man ikke har noe spesielt å skrive om. Kundene mine har vist seg fra sin beste side i det siste, nemlig. "Heldigvis" varer slike perioder aldri lenge, så ta det med ro - ganske snart kommer det nok et nytt og frustrert innlegg fra undertegnede. I mellomtida kan dere kose dere med et gjesteinnlegg fra Ann Kristin:


Jeg jobbet i en nærbutikk i et finere villastrøk i Oslo, der det var mye grøntarealer og en rideskole i nærheten. Det var sommer og fint vær, det hadde vært en bra dag på jobb og ettermiddagsrushet var endelig over. Alle kunder var hjemme og grillet middag, og det var nesten bare ansatte igjen i butikken. Jeg jobbet på gulvet sammen med en ung ekstrahjelp. Hun ryddet i drikkevarer i nærheten av inngangen, mens jeg ryddet brødhyllen lengst inn i butikken. Plutselig kommer hun springende mot meg.

Ekstrahjelp: AK! AAAK! Du MÅ komme! Det er en hest inni butikken!
Hæ?
Jeg: En HEST?!
Det må jo bare være en dårlig spøk, det går ikke akkurat hester løst her oppe. En katt eller hund iblant, javisst, men en HEST?!
Jeg: Kødder du med meg, eller?
Hun må jo kødde, det er sikkert bare noen som har parkert en stor hund ved inngangen...
Ekstrahjelp: Nei, jeg kødder ikke!

Vi småspringer mot inngangen, og da mener jeg ikke inngangsdøra, men inne i butikken, og jeg tror øynene skal trille ut for der står det så absolutt en HEST! En Shetlandsponni med sal og grime, fint leid av to småjenter på omtrent 12 år.

Jeg (lettere sjokkert): Unnskyld, men dere kan ikke ta med en HEST inn i butikken!

Jeg titter nervøst mot inngangen. Det hadde jo vært typisk om næringsmiddeltilsynet tok seg en tur innom akkurat nå!

Hestejente (nølende): Neheeei... hvorfor ikke det da?
Greit at du er tolv år, men HALLOOO!
Jeg: Du, folk får ikke ta med HUNDER inn i en butikk en gang. Hva i all verden gjør at du tror dere kan ta med en HEST!? Nå skal dere ta den ut igjen MED ÉN GANG!

Heldigvis hadde ikke jentene kommet seg langt inn i butikken, bare rett innenfor, og i mitt hode spilte seg en skrekkfilm der hesten fikk panikk og sprang som et villdyr rundt i butikken og raserte alt den kom over - for til slutt å stoppe ved frukten og gnafse og gomle i seg epler og pærer. Og deretter legge en skikkelig hesteruke midt på gulvet...

Tilbake til virkeligheten: Mens jentene geleidet hesten ut igjen, forklarte jeg dem klart og tydelig hvorfor man ikke tar med hester inn i butikken. De bandt dyret på utsiden og gikk selv inn igjen og kjøpte det de skulle ha. Vi ansatte ble ganske lattermilde av det hele - det gikk jo faktisk bra til slutt. En sann historie som har blitt en gjenganger i festlige lag!


Har du en god butikkhistorie? Har du noe du vil dele med verden? Vi tar gjerne imot gjesteopptredner! Du kan nå oss på Twitter @vilduhapose eller sende en mail til begredelig@gmail.com.