Betalingsproblemer #2

På tirsdag skrev Ingrid et fabelaktig innlegg om kunder uten penger. I min butikk kommer det også slike folk på besøk av og til. Som lutfattig student er det for meg en helt normal ting å ikke ha penger på kortet, og jeg er som regel svært forståelsesfull når kundenes kjøp ikke går gjennom. Imidlertid virker det ikke som kundene synes det er spesielt festlig selv. Faktisk blir mange av dem relativt sinte. På meg.

Dame #1: Oj, det fungerer ikke! Hva er det som skjer?
Jeg: Eh, jeg vet ikke. Vi kan prøve en gang til, det hender at terminalen tuller litt.

Nytt bomforsøk. Damen blir rød i ansiktet.

Dame #1: Jeg skjønner ikke hvorfor det ikke blir godkjent!
Jeg (ekstra munter): Du er sikker på at du har penger på kortet…?
Dame #1 (megasint): Herregud, selvfølgelig har jeg penger på kortet! Det er jeg brennsikker på! Kontoen min er jo aldri tom!
Jeg: Hehe, jeg beklager. I min vennekrets er det nemlig ikke så uvanlig at-
Dame #1: Det er jo åpenbart noe galt med bankterminalen her!
Jeg: Eh, jeg tror egentlig ikke det. Men du kan la varene stå her, og ta ut penger på 7-eleven?
Dame #1: Ja, noe må jeg jo gjøre! Jeg har jo handlet varer for hele helgen her! Herlighet, altså.

Damen traver snurt ut av butikken, mens jeg begynner å lempe varene hennes opp i poser. Hun kommer tilbake nesten en time seinere, enda rødere i ansiktet og enda mer hysterisk. Med seg har hun ektemannens bankkort.

Dame #1: Jeg orket rett og slett ikke å dra til 7-eleven, så jeg lånte mannens kort i stedet! Nå bør det virke!
Du orket ikke å dra til 7-eleven, men å dra hjemom er greit nok? Jeg tillater meg å tvile på den evigfulle bankkontoen din.
Jeg: OK. Det går nok fint nå!

Og det gjorde det. Damen kom seg endelig ut for godt, og forsikret meg om at hun aldri skulle besøke butikken igjen. Bankterminalen til Prix slo seg nemlig aldri vrang! Imidlertid er hun fast kunde den dag i dag, så hun er tydeligvis ikke av den langsinte typen. Nå smiler hun til meg av og til også! Jeg har nesten begynt å like henne igjen.

Dame #2: Ojsann, jeg har visst glemt lommeboka hjemme! Er det greit at jeg lar varene stå her mens jeg løper hjem og henter den? Det tar et halvt minutt!
Jeg: Jada, det går fint. Jeg kan sette dem under kassa i en pose så lenge?
Dame #2: Neida, det tar ikke så lang tid. Bare vent her, jeg løper nå!
Jeg: Eh… OK.

Damen løper avsted, og jeg sitter igjen med det ufullstendige kjøpet hennes. Imidlertid bruker kunden (ikke overraskende) mer enn et halvt minutt på å hente lommeboka, og det hoper seg opp en liten kø i kassa. De som står der blir både sure og irriterte og lei seg av all ventingen, så jeg bestemmer meg for å nulle ut damens kjøp. Hun skulle bare ha fire-fem varer uansett, og de plasserer jeg pent på gulvet nedenfor disken. Køen beveger på seg, og alle blir glade og fornøyde igjen. Bortsett fra kunden uten lommebok. Når hun kommer tilbake nesten et kvarter (!) seinere, er hun faktisk alt annet enn fornøyd.

Dame #2: Hallo! Hvor har du gjort av varene mine? Jeg ba deg jo om å vente!
Jeg: Jeg beklager, men jeg ble nødt til å nulle dem ut. Du brukte dessverre litt for lang tid, det ble kø her etterhvert. Varene står her nede, det tar ikke lang tid å-
Dame #2: Men jeg ble jo bare borte noen få minutter!
Jeg: …


Hendelser som dette gjør at jeg blir litt glad inni meg når kunder har med seg lommeboka eller et fungerende kort. Som butikkansatt lærer man seg raskt å sette pris på de små ting, tro meg!

Til slutt har jeg en liten fristelse å by på. Denne godsaken fant jeg da jeg gikk gjennom klementinhaugen i fruktavdelingen vår. Noen som har lyst på? Det har i hvert fall jeg:

(Til butikkens forsvar vil jeg gjerne si at klementinene våre svært sjelden ser slik ut. Faktisk får fruktavdelingen vår skryt stadig vekk! Æresord).