Livet i en dagligvareforretning er ikke bare pip-pip-pip. Det er også poser som revner, ølsalg som stenger og melk som lekker. Og noen ganger litt kjærlighet. Hvilken vei skal egentlig chipen på bankkortet?

lørdag 6. februar 2010

Gjesteopptreden: Pose for mye, krone for lite

Har du en god butikkhistorie? Har du noe du vil dele med verden? Vi tar gjerne imot gjesteopptredner! Du kan enten nå oss på Twitter @vilduhapose, legge igjen en kommentar under eller sende en mail til ingrid@prosopopeia.org.

Denne historien er fra Mats. En sint, liten fyr med et stort napoleonskompleks.

Jobber på en butikk i Ålesund når jeg er i byen, og det er jaggu et par skrullinger der omkring også. En av mine favoritter er dustedama som må slå ettertrykkelig fast at hun er uinteressert i å betale for poser fordi sønnen hennes jobber/jobbet der. Ærlig som jeg er, motstår jeg som regel trangen til å slå inn et par poser, bare på faen. En annen klassiker er skrullekisen som skulle ha meg til å rope inn OC for å pakke varene for ham, mens han (riktignok aldrende, men likefullt tilsynelatende frisk og oppegående) skulle stå og kikke ut i lufta mens jeg slo inn varene hans.

Fra øverste hylle er derimot en opplevelse jeg hadde denne julen, hvor jeg hadde en ekkel opplevelse med en gammel skjeggebuse. Jeg hadde slått inn alle varene hans, og spurte rutinemessig om han skulle ha "pose?". Jeg vet ikke helt hvor jeg fikk det fra, men det virket som om han samtykket til dette, og jeg oppfattet et nikk. Slo inn en pose, jeg, men var visst litt slurvete, og trykket en ekstra gang på knappen. Karen fikk en pose. "Kvittering?" "Ja, takk." "Vær så god, ha det bra." Følg med nå: Gubben TOK POSEN, og varene sine, og ruslet vekk. Og kom tilbake. Og holdt kassalappen opp foran seg som en jævla kunngjøring.
Mats: "Var det noe mer?"
Gubbefaen: "Ja. Her er det slått inn to stykk pose. Dette skal jeg ikke ha.
Mats: "...nei vel?"
Gubbe: "Ja, det blir 1 krone og 80 øre tilbake."
Mats: "...Jasså?"
Gubbe: "Og her har du posene tilbake."
Kisen legger posene på båndet. Og rekker hånda ut foran nesa mi på en måte som gir meg noen svært stygge impulser i hodet. Og fyren får sine to forprylte spenn tilbake, og et særdeles iskaldt "beklager, min feil. God jul."

Reis til helvete, gubbefaen.

4 kommentarer:

  1. Jeg skjønner at dere som sitter i kassa synes at det er kjempefestlig å legge til et par ekstra poser, og dermed kroner, på utgiftene til kunden;)

    Men kanskje kunden allerede har mange nok poser fra før av, og er luta lei av de som sitter i kassa og skal legge til mer enn det de har bedt om? Jeg prøver å si så høyt og tydelig jeg kan at jeg har med meg poser selv, eller sånn handlebag, og da lar de være å slå posene inn.

    Og jeg skjønner jo frustrasjonen deres når kundene ikke sier noe, men later som om de nikker, eller ikke hører etter. Spør en ekstra gang, jeg vet at mange vil bli glade for det:)

    Dette er ikke ment som kritikk, jeg har selv slått inn en del poser selv bare for å være "festlig", men det har alltid endt opp med at kunden har kommet tilbake og klaget, og bedt om penger i retur. hehe, tror ikke kunder liker å bli lurt, nei ;)

    SvarSlett
  2. Et lite tips fra en som selv har sittet altfor mange timer bak en kasse, spør om pose når du har ca tre varer igjen å scanne. Noen kunder bruker overraskende ekstremt lang tid på å tenkte seg om på om de virkelig vil ha posen eller de rett og slett overser spørsmålet. Ved å spørre litt før du er ferdig med alle varene kan du ikke unngå et svar.

    Og når jeg slår inn for mange poser i kassen pleier jeg å si ifra at jeg gjorde en feil, evt spørre om de vil ha den ekstra posen eller om de vil ha den ene lille kronen tilbake.
    :)

    SvarSlett
  3. Eg seier også ifrå når eg gjer feil, om eg oppdagar det, og gjev då kunden ei krone tilbake. (Ikkje at det er så stor sum, men det er jo ei prinsippsak). Det er best å venta til alle varer er slått inn, så vert sjansen større for at kunden sjølv seier om han/ho vil ha pose (Så slepp eg spørja ALLE kundane).

    SvarSlett
  4. En situasjon jeg kommer opp nærmest hver uke er denne (jeg er altså kunden):

    - "Vil du ha pose?"
    - "Ja takk"
    -*slår inn posen*
    -*jeg går ned til varene. venter på posen...*
    "Ummm.. kunne jeg få den posen..?"
    - *ser irritert ut og gir meg posen*

    Skjønner rett og slett ikke hvorfor de så veldig ofte glemmer at jeg skal ha pose når de både har spurt og tatt betalt bare sekunder tidligere...

    SvarSlett