Eksempel 1:
Kunde #1: Hvorfor går ikke kortet mitt gjennom?
Jeg: Eeh, jeg vet ikke. Har du dekning på det?
Kunde #1: Ja, det er masse penger på det. PÅ DETTE KORTET ER DET FLERE MILLIONER SKAL JEG SI DEG!
Jeg: Du kan prøve å ta ut penger i minibanken rett bak deg.
Kunden går for å ta ut penger. Så ringer hun sønnen sin. Han kommer og betaler. De millionene, de millionene…
Eksempel 2:
Jeg: 3067 kroner blir det.
Kunde #2: Oi, så mye, ja. Tar det på kort, jeg.
Jeg: Det ble ikke godkjent, dessverre. Har du dekning på kortet?
Kunden gir meg 800 kroner i sedler og ber meg prøve igjen.
Jeg: Fortsatt ikke godkjent, gitt.
Han begynner å se litt nervøs ut og snur seg mot datteren sin:
Kunde #2: Du har ikke noe penger du da?
Det har hun ikke. Køen bak begynner å bli ganske lang. Akkurat da kommer sjefen min forbi, og kunden får låne penger fra safen.
Kunde #3 bak i køen: Da jeg glemte pengene mine, måtte dere slå ut alt,
og virker svært bitter fordi kunde #2 fikk låne penger fra butikksafen.
Eksempel 3:
Kunde #4 har kommet opp i "har ikke penger"-situasjonen to ganger.
Første gang var før jeg hadde skjønt hemmeligheten med kortterminalen (om chipen feiler tre ganger, får du bruke stripen og signere):
Kunde #4: Jeg skal betale med Mastercard, jeg.
Jeg: Ja, den er grei. Bare slå koden du.
Kunde #4: Men jeg kan ikke koden!
Jeg: Jaha... Jeg har samme kode på visakortet og mastercardet mitt, kanskje..?
Kunde #4: Nei, det har ikke jeg!
Jeg: Nei vel...
Kunden prøver forskjellige koder og blir mer og mer desperat. Om jeg prøver å si noe, glefser hun tilbake. Etter å ha stått sånn i noen minutter, sier kunden bak i køen
Kunde #5: Jeg kan betale for deg, jeg.
Og han betaler, gir henne kontonummeret sitt og hun får maten sin.
Eksempel 4:
Kunde #4 kom tilbake igjen og kjøpte igjen for en hel haug med penger. Da vi skjønner at dette ikke kommer til å gå, hun har ikke penger – igjen, tilbyr jeg henne å sette varene hennes bak kassen mens hun går hjem og henter penger. "Det tar bare to minutter altså, bor rett borti her!"
Det tar ikke to minutter – heller en halv time, og da hun kommer tilbake, er jeg midt i en annen kunde, så jeg gir posene til en kollega og sier hvor mye det ble til sammen. Så ser jeg henne ta posene fra kollegaen min og gå på vei ut av butikken.
Jeg: Du vet at hun skal betale for de varene?
Kollega: Hun skulle det, ja...
og sprinter etter henne.
Det er også de kundene som glemmer at de har kjøpt mat... Noen fordi de er så stressa, andre fordi ... de er gamle.
Det tok en tid før jeg begynte å kjenne henne igjen, den gamle damen.
Den gamle damen er veldig søt med litt Anne-Cath. Vestly over seg. Veldig grei, gjør aldri noe galt, det er bare det at hun alltid glemmer å ta med varene sine.
Jeg hadde akkurat ekspedert henne og begynte på neste kunde.
Observant kunde: Hvor ble det av hun hvis varer ligger der?
Jeg: Heh... Nei... Godt spørsmål...
Etterhvert lærte jeg at hun gikk rett til blomsterbutikken som ligger overfor oss, men det var alltid for sent i det jeg oppdaget at "der forsvant den gamle damen".
Men siste gang jeg jobbet i ferien husket jeg det. Jeg skulle akkurat til å bytte kasse da hun kom, så hun var alene i min kasse. Da jeg var ferdig med å ekspedere henne, spurte jeg om jeg skulle hjelpe henne å pakke. Det ville hun ikke, men jeg stod ved siden av henne helt til hun hadde pakket sammen alle varene sine og gått ut av butikken. For en gangs skyld fikk hun med seg alt.
Det er også de som glemmer handlelistene sine. Dette skjedde på julaften:
Kunde #6: Hei, jeg har glemt handlelisten min. Hva trenger jeg?
Jeg: Eeh...
Indre-Ingrid: Toalettpapir og svisker.
Forrige julaften kjøpt nesten samtlige dopapir og svisker. Jeg hadde lyst til å kommentere det, men jeg tror ikke kunder blir så glade om jeg ser på dem og sier "skal hjem og bæsje nå, ja!"
Kunde #6: Melk! Må! Ha! Melk!
Etter en stund kommer hun tilbake.
Kunde #6: Tror jeg husket alt nå. Tror du jeg har glemt noe?
Indre-Ingrid: Du har ikke kjøpt toalettpapir og svisker...
Jeg: Eeh, nei.
Kunde #6: Egg! Må! Ha! Egg!
Hun kom ikke tilbake den dagen, så hun hadde vel husket alt.
Haha, jeg LER! "Men jeg kan ikke koden!"
SvarSlettHaha! Før bodde jeg på en ganske liten plass, og der hadde de kriteliste på lokalbutikken. Veldig praktisk! Og litt koselig.
SvarSlettEhva: Jeg ønsker meg det. Skal jammen ta det opp med sjefen neste gang jeg ser ham.
SvarSletthaha, morsom lesning:D Jeg ble imponert over noen av dem som la ut for en total fremmed kunde, og stolte på at pengene ville komme inn på kontoen om ikke så lenge. Håper vedkommende fikk igjen pengene....
SvarSlettOg så ble jeg overrasket over hun som var i ferd med å stjele varene med seg uten å betale. Er det mange som prøver seg på noe sånt?
Gleder meg allerede til neste innlegg :D Ha en fin onsdag!
Jeg ser ingen nasking. Unntatt mennesker som tar én bit her og der fra smågodtet. Men ... det er ikke så alvorlig. Jeg pleier bare å la dem betale for flere poser enn de trenger, så det går opp i opp.
SvarSlettMen det var en gang: Barnefamilie på en hektisk lørdag. Et av barna hadde armene veldig rart, gjemt inntil kroppen, som jeg så ut da jeg var liten og noe var hemmelig. Dessuten så han så skyldig ut at han holdt på å dø. Jeg sa ingenting, jeg bare så på ham med et blikk som sa: "Gud vet hva du holder på med. Du kommer til helvete uansett." Kanskje jeg burde sagt noe, men jeg følte da at det holdt. Den sjokoladen smakte sikkert tyveri (vondt) uansett.
Interessant å lese. Jeg har noen ganger ikke kunnet betale med kortet, og da har jeg blitt så flau og vært redd for at den i kassen trodde jeg ikke hadde penger. Det har alltid vært en teknisk feil da, men selv om jeg har vært kunde hos nærbutikken i flere år, fikk jeg ikke handle på krita en gang kortet ikke virket og det var krise.
SvarSlettdere i matbutikkene har da iallefall ikke kunder som spør om du ikke bare kan sette varer for 20,000kr på faktura, "for jeg har masser av penger" mhm...særlig når du spør etter faktura...ta heller å bruk kredittkortet ditt om du har så masse ;)
SvarSlettbtw: krita er en uting...det funka i gml dager men ikke med dagens økonomi og svindlere..
Hahaha! Fantastisk!
SvarSlettHvorfor i all verden fikk kunde 2 låne penger fra butikksafen?!
SvarSlett