Noen ganger kommer det inn mennesker jeg kjenner. Jeg jobber passe langt fra der jeg bor, så det er ikke så mange, men noen ganger kommer det mennesker jeg for eksempel gikk på ungdomskole med.
Menneske fra ungdomskolen jeg aldri pratet med da jeg gikk på ungdomsskolen: Jasså, så du jobber her du...
Jeg syns det er veldig kleint, for jeg må jo være hyggelig mot alle fordi jeg jobber, selv mot de jeg ikke liker. Og de skal alltid fortelle om hvor bra de har det, hvor flinke de er på skolen, hvor mye bedre de er enn meg (les: hvor mye bedre de tror de er enn meg, jeg er faktisk et geni når det kommer til stykket) – og jeg bryr meg like lite som jeg gjorde på ungdomsskolen. Men så tenker jeg at det er mennesker som har det verre enn meg:
Jeg slipper i alle fall å ha på meg maske. Nesten så jeg elsker den grønnrutede uniformen min.
tirsdag 9. februar 2010
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Haha! Catherine Tate ftw.
SvarSlett