Livet i en dagligvareforretning er ikke bare pip-pip-pip. Det er også poser som revner, ølsalg som stenger og melk som lekker. Og noen ganger litt kjærlighet. Hvilken vei skal egentlig chipen på bankkortet?

onsdag 8. september 2010

De små hærverkerne

Long time, no see. Jeg har ingen jobb lenger. Det er litt deilig og litt trist. Mest deilig, det skal jeg innrømme. Etter nesten fire år som butikkmedarbeider er det greit med en pause. På den annen side er det ikke spesielt lønnsomt å være arbeidsløs, og jeg har allerede startet jakten etter noe nytt. Eller, jeg skal starte. Jeg må bare nyte friheten en ørliten stund til. Uansett kommer jeg garantert til å bli ansatt i en ny matvarekjede når den tid kommer, så det er bare å glede seg! Jeg gleder meg i hvert fall... supermye.

En av de tingene jeg absolutt ikke savner med butikklivet, er barn. Dere som har lest denne bloggen en stund, har muligens fått med dere at jeg ikke akkurat er så begeistret for slike fysaker. Snarere tvert i mot, faktisk. Dere kan si hva dere vil om hvor fantastisk søte, yndige, kosete og snuskeluskete unger kan være, men jeg er altså ikke enig. Punktum. Som kasseansatt møter man nemlig en haug med drittunger, og dette innlegget er viet til noen av dem. De små hærverkerne.

Det er en vanlig fredag kveld i begynnelsen av juni. Rushet er over for flere timer siden, og jeg tusler fraværende rundt i godteavdelingen (som er nærmest kassa) og rydder i hyllene. Plutselig oppdager jeg noe særdeles oppsiktsvekkende. Det ligger en brukket Smilrull i hylla! Knekt tvers over! Masse sjokolade ligger strødd utover alle de andre rullene. Kollegaen min kommer tilfeldigvis forbi, og jeg viser ham funnet mitt.

Kollega: Ojsann. Herregud, hvem er det som gidder å drive på sånn? Sikkert noen ungdommer.
Jeg: Ja. Eller noen barn...

I løpet av kvelden gjør flere jeg oppdagelser - utallige sjokoladeruller i hyllene ser slik ut:


Her er det åpenbart noen som er ute etter å ødelegge sjokoladene våre. Eller halvveis ødelegge dem. Vi som jobber i butikk vet godt at kunder ikke rører varer som ser bittelitt herpa ut, så disse varene ligger alltid igjen i hylla i en evighet og går til slutt ut på dato. (Hvis dette gjelder sjokolade eller noe annet godt, hender det av og til at vi legger det på personalrommet og spiser det selv. Men det er litt hemmelig, og dessuten ikke poenget i denne historien).

Lørdag morgen: Detektiv Line sitter og speider i kassa. Til å begynne med er det bare gamle damer på besøk, og jeg mistenker egentlig ikke dem for å ødelegge sjokoladeruller. Faktisk detter jeg litt ut av etterforskerrollen min noen timer, men er raskt tilbake igjen idet jeg blir oppmerksom på tre små guttekrek som spankulerer mot godterihyllene. De har på seg fotballdrakter, og jeg mistenker dem øyeblikkelig for å være venner av min slaskete lillebror. Jeg regner altså med at vennene hans ikke er noe særlig bedre. Den ene gutten i trekløveret kjenner jeg igjen, han har besøkt butikken mange ganger tidligere. Ved flere anledninger har han forsøkt å få varer gratis ved hjelp av frekke kommentarer, uten å lykkes. Jeg har dessverre ikke mulighet til å gi kunder gratisvarer helt uten videre, og særlig ikke til barn.

Uansett - guttene går mot sjokoladen. Jeg ekspederer en annen kunde for øyeblikket, og strekker halsen så langt jeg kan for å følge med på guttene samtidig. Multitasking er en av mine (få) spesialiteter. Kunden kikker selvfølgelig dumt på meg der jeg sitter som en sjiraff. Jeg slår inn varene i rekordfart for å bli kvitt utsiktshindringen fortest mulig, og idet kjøpet gjennomføres ser jeg tydelig at den ene drittgutten griper tak i en sjokoladerull og bender den hardt fram og tilbake. AHA!

Jeg kaster meg dramatisk ut av kassa og sprinter bort til guttene.

Jeg: Hva er det du driver med, egentlig?!
Gutt #1: Hæ?
Jeg: Jeg så at du bøyde på den sjokoladerullen! Og i går fant vi en brukket Smil i hylla! Dere er klar over at dette kan kalles hærverk?

Hva gjør barn når de blir tatt på fersken, mon tro? Legger de seg flate, unnskylder seg og gråter en skvett for syns skyld? Vel, det gjorde i hvert fall ikke disse ungene. De skyldte på hverandre i stedet.

Gutt #1: Hallo, det er ikke bare jeg som har gjort dette! Han der har også gjort det!
Gutt #2: Det har jeg vel ikke, det har jeg vel ikke! Seriøst, jeg har ikke gjort noenting!
Gutt #3: Jeg gjorde det bare litt, det er han som har gjort mest!

Så der står de, da. Og peker på hverandre mens de skriker uforståelig. Jeg gir opp.

Jeg: Vet dere hva, det er totalt uinteressant for meg hvem av dere som har gjort det ene og det andre. Men jeg kommer til å informere sjefen min om det som har skjedd, og nå vil jeg at dere skal .

Gutt #1 (den frekkasen): Hallo, du kan jo ikke bare kaste oss ut da!
Jeg: Selvfølgelig kan jeg kaste dere ut! Dere ødelegger varene våre! Skal jeg rope på sjefen min med én gang, kanskje?

Guttene piler ut døra. De kan jo ikke vite at sjefen min nesten aldri er tilstede på lørdager. Kollegaen min får derimot gleden av å høre hele historien i detalj når han slentrer forbi kassa litt seinere - og han ler godt av meg der jeg sitter og vifter engasjert med armene mens jeg forteller. Det er vel lov til å være litt stolt når man har kastet ut slike fæle drittunger? Det synes i hvert fall jeg. Amen.

17 kommentarer:

  1. Jeg LIKER det! Småunger er ondskapsfulle og burde ikke få gå på butikken uten foreldre. Har mange sånne der jeg jobber, de elsker å tøffe seg for vennene sine. Grrrr

    SvarSlett
  2. Kjenner meg veldig igjen fra da jeg jobba i kassa sjøl! Det staves imidlertid "hærverk" :) med æ i første stavelse

    SvarSlett
  3. Herlig! Er ikke mange (nå tenker jeg mest på litt eldre enn drittunger, men) som vet at det å f. eks ødelegge embalasje og slikt på varer i butikken faktisk er hærverk og man kan bli erstatningspliktig om det er ille. Kanskje ikke på en sjokolade, men det vet ikke drittungene, så det funker som argument ^^
    Ser for meg sjiraffhalsen *ler*

    SvarSlett
  4. ziarah: Oh, lord! Pinlig feil! Takk for at du holder øynene åpne. :)

    SvarSlett
  5. Ser for meg iherdig og engasjert fortellerstemme og håndbevegelser. Lol

    SvarSlett
  6. ÆÆææææh, som jeg hater barn! Nå ble det bare enda verre! For noen drittunger!

    Way to go, Line :)

    SvarSlett
  7. Hahaha, denne bloggen likte jeg! Antakeligvis fordi jeg vet akkurat hva det dreier seg om ;)

    SvarSlett
  8. Ikke la det gå for lenge til neste innlegg nå da :) føler nesten jeg blir nødt til å sende inn en historie selv her

    SvarSlett
  9. Dette er en fantastisk blogg, dere får meg alltid til å le! :D
    Høres ut som noe kvalmt smiskeskryt, men det er det altså ikke: jeg har linka til dere på min egen blogg, for da får jeg vite når dere oppdaterer bloggen deres.
    Keep it going. Jeg vil høre om flere stressa småbarnsforeldre, og flere ubrukelige, gamle damer!

    SvarSlett
  10. Hihihihiii :) Søren heller, de er ikke alltid bare elskelige, skjønne små engler ..! Noen ganger er de bare drittunger ;) og man nyter å få gitt korreks! Kjekt med ei historie fra dere nå, takk for flir.

    SvarSlett
  11. Usj, drittunger. Båndtvang sier jeg. Til de er minst 20! (sa hun som er 22). men ja, jeg har jobba så vidt i bokhandel og det var ikke stort bedre der. "Jeg hørte ei bok velte her borte, kan du være snill og si hvor den havna hen så jeg får satt opp igjen?" "Hæ nei det hørte jeg ikke :O!" "katser deg ikke ut om det var deg, jeg vil bare ha den vekk fra gulvet og der den skal være :) :) :)..." nei ingen vet hva det var som datt. Ikke jeg heller. Oj, datt ungen ned rulletrappa? Hørte ikke det jeg... ;)

    SvarSlett
  12. Har selv jobbet i diverse dagligvareforretninger i snart to år, og da hovedsaklig i kassa. Da dette er en noe ensidig jobb i lengden (hvem hadde trodd det?) så forsøker jeg å piffe opp stemningen med litt morsomme kommentarer, det er likevel visse forhåndsregler man bør ta.

    1. Hvis du skal være morsom og spørre om kunden vil ha en pose, eller om han tar det i hånda. Vær sikker på at kunden har to hender. Jeg la ikke merke til det før i etterkant, og han hadde heldigvis en humoristisk sans, men da jeg la merke til at ermet hang løst fra jakken hans, slo hjertet mitt litt raskere enn før. Dette medførte til at jeg byttet ut "henda" med "lomma".

    2. Ikke spør om legitimasjon på gamle damer som har med ektemaker på butikken. Greit at de gamle damene blir sjarmert, men herrene har aldri reagert positivt.

    3. Har hatt det litt morsomt med yngre folk og spurt om legitimasjon på godteposene (der noen faktisk viser den da jeg forklarer at det er 18-årsgrense på vingummi), men de som er over 18 viser seg å bli rett og slett snytt og føler seg krenket over dette. Likevel morsomt på deres vegne.

    4. Hvis du sitter i en ledig kasse og det blir kø i en annen, så kan du rope "billigere kasse". Kundene vil komme da, men roper du "bedre kasse" kan fort medarbeidere ta det som en kommentar om dem.

    5. Helst unngå å si "Ha en fin dag" til de som kjøper kondomer, eller hvis en jente kjøper en enslig agurk og kondomer (har dog ikke skjedd ennå).

    6. Der jeg jobber har vi cashguard, og når mynter faller gjennom er det flere som ler om jeg spør om de har lagd mynten selv, men når det kommer til 1000-lapper, er kunder veldig sensitive.

    7. Kent Menthol kan forkortes til Kenthol, og Grønn Dunhill kan forkortes til Grønnhill, men anbefales ikke, da kunder tror det er en annen sort røyk.

    8. Kunder merker ikke forskjell om du sier kvittering eller twittring. Fascinerende nok.

    9. Hvis noen spør om de kan få en pose har jeg delt ut disse som "julegaver" hele året. Noen tar dette som en fornærmelse. Antagelig er disse kristenfundamentalister eller bare ikke glad i julen. Samme gjelder med å tilby gratis kvitteringer etter endt handel.


    De aller fleste oppegående kunder oppfatter disse spøkene som akkurat det, spøker, og kan derfor le over eventuelle situasjoner, men det finnes alltid unntak. Dette er bare for å skape litt variasjon i kassayrket. Kall meg gjerne konservativ, men det er ingenting som er så selvtilfredstillende (innen dette yrket) som å få en sint kunde til å smile.

    SvarSlett
  13. Endelig er dere tilbake igjen!!!:D
    Barn er forferdelige, fjortiser likeså. "Hæææ? Kan jeg ikke åpne dette pudderet og prøve det for så å legge det tilbake i hylla og ikke kjøpe noe som helst?" Nei... Problemet der jeg jobber er å ta igjen barna som leker sisten i butikken og beiner som F.. Drittunger... Og nei, utstillingsdukker er ikke til å leke med.

    SvarSlett
  14. Treig Kassadame her; hvordan sender jeg inn historier?

    SvarSlett
  15. Anonym: Send historiene dine på mail til begredelig@gmail.com (meg) eller ingrid@prosopopeia.org (Ingrid)! :)

    SvarSlett
  16. Andre enn meg som irriterer vettet av seg av drittkids(dvs fjortiser) som absolutt skal sitte på den hyllen i enden av kassen som er beregnet på handleposene? Der skal de gjerne sitte og henge med vennenne sine, og ATTPÅTIL argumentere når jeg sier at de ikke kan sitte på "poseholdertingen". Jeg gir faen i hvor tung du er, dette er en MATVAREBUTIKK og jeg har ingen garantier for hvor ræva di har vært, din skitne gris..

    SvarSlett