Livet i en dagligvareforretning er ikke bare pip-pip-pip. Det er også poser som revner, ølsalg som stenger og melk som lekker. Og noen ganger litt kjærlighet. Hvilken vei skal egentlig chipen på bankkortet?

torsdag 11. november 2010

Gjesteopptreden: Hagesenter

Har du en god butikkhistorie? Har du noe du vil dele med verden? Vi tar gjerne imot gjesteopptredner! Du kan enten nå oss på Twitter @vilduhapose eller sende en mail til begredelig@gmail.com.

Denne historien kommer fra Ole som jobber på hagesenter, et sted hvor kundene nesten er litt for blide og hyggelige.

I motsetning til det å jobbe i en dagligvarehandel har man på et hagesenter mye mer dialog med kundene og vi selger i tillegg så mye forskjellig og det er vanskelig å ha kunnskap om alt (i og med at kundene bruker alt i fra egenlagde navn til latinske navn på alt fra planter til gjødsel, frø, redskaper, osv.) er det mange som forventer det. Likevel går det som oftest greit – jeg er faktisk utrolig glad i jobben min.

Men - en ikke så voldsomt herlig mandag ettermiddag i mai (som er den travleste tiden i året) da køene til de tre kassene vi har – og betjente – stod nesten femti meter lange, kom det en eldre mann til min kasse. Med seg hadde han en pose fra vårt hagesenter og hver gang dette skjer får jeg lyst til å bare rope
"NEI GÅ VEKK, GÅ UT, VIL IKKE SE NOE BYTTELAPP, DU FÅR IKKE PENGENE TILBAKE".
Men dette er da ikke et alternativ, så jeg smilte da han kom mot meg.

Jeg: God dag!
Mann: Hei. Jeg skulle ha byttet disse her.
Han viser frem seks Gardena-koblinger, sånne som er til hageslanger.
Jeg: Ah, ja, men det skal nok gå bra
De lå i emballasjen og han viftet med kvitteringen.
Jeg: Bare finn deg noen nye i hylla og kom til kassa igjen, så ordner vi det.
Mann: Ah, må jeg stå her i denne køen igjen? Ja vel, greit.
Jeg: He-he, ja jeg beklager, det er litt hektisk her på denne tiden av året.

Mann finner det han skal ha og stiller seg i køen igjen.

Jeg: Ja, du fant deg noen nye?
Mann: Ja. Jeg skal bytte de jeg hadde med, i noen med andre dimensjoner.
Jeg løfter de andre koblingene opp av posen han hadde med, inkludert en som ikke hadde emballasje.
Jeg: Det skal nok gå bra med de fem, men denne kan jeg ikke gi deg noe bytterett på.
Jeg løfter opp koblingen som ikke har emballasje.
Mann: Du tuller med meg, ikke sant? Jeg er god kunde her og har sikkert handlet her for flere tusen!
Den dagen Rimi gir meg spesialbehandling for det skal jeg gi deg forståelse for den kommentaren.
Jeg: Det gjør ingen forskjell hvor mye du har handlet for, vi får ikke solgt den igjen. Beklager.
Mann: Jeg skal bytte den!!!
Jeg: Nei, det går ikke. Det er ikke vår feil at du har tatt den ut av emballasjen.
Mann: Jo, det... FAENS DRITTSERVICE!
Jeg: Nei, det er det ikke. Men du skal ha de andre, eller? (Smiler med sammenbitte tenner)
Mann: Hmpf.
Jeg: Ja, de nye koblingene du valgte deg var dyrere enn de andre. Det blir 154,50.
Mann: Herregud for en drittbutikk dette er.
Han trekker kortet.
Jeg: Kvittering? Ha en fortsatt god dag!
Jeg kvitrer og smiler så bredt at jeg ser nesten dum ut.

Jeg ble så sint av denne mannen at jeg frivillig spurte om pause og gikk for å skure kundetoalettene.

4 kommentarer:

  1. Den dagen jeg skurer dassen i pausa tror jeg at jeg bytter jobb

    SvarSlett
  2. Hahaha, har også opplevd å være så eitrandes forbanna på en kunde at jeg har bedt om å få en times pause for å gjøre "noe rydding eller papirarbeid eller no".
    Da veit du at du har snakka med en skikkelig jævel.

    SvarSlett
  3. GAAAAH! Har slike møter med kunder jevnt og trutt, heldigvis ikke hver dag jeg er på jobb, men likevel.
    Har ikke hatt vett på spørre om pause i slike tilfeller, håper heller at det kommer en positiv kunde som faktisk kan få det hele til gå over. Har faktisk hendt en gang at sjefen min har tatt over en kunde og bedt meg sette ut noen varer da jeg har blitt bråere og bråere mot den aktuelle kunden. Bra for både meg og kunden for når jeg var tilbake etter en bevisst treg rydderunde, stod jaggu kunden der fortsatt. Da er det bare å klistre på det falske smilet og håpe kunden GÅR SNART.

    SvarSlett
  4. Det var første gang min barnebarn kom til meg og betrodde hennes kamp med oral og kjønnsherpes og hennes selvdestruktive tanker.

    Et gapende vakuum av frykt og kjærlighet åpnet inni meg. Jeg visste hvordan det føltes for henne å være i en slik situasjon. Men etter å ha hørt hvordan noen jeg elsket så kjært, har jeg ikke noe annet valg enn å love henne hjelp. Jeg ønsket å hjelpe på alle mulige måter. Jeg søkte råd hos en gammel og erfaren sykepleier som jeg har kjent for å takle naturlige urter fordi jeg trodde på naturen. Etter å ha hørt fra meg smilte hun og før jeg kunne si et ord til, svarte hun meg at det er kur, men naturlige urter. Jeg bryr meg ikke så lenge barnet mitt er kurert! Jeg ropte. Hun fortalte meg om en lege i Afrika som har kurert folk av herpes. Hun ga meg e-posten hans drutuherbalcure@gmail.com, jeg kontaktet ham umiddelbart og bestilte deretter medisin til barnet mitt som han sendte via UPS-budet til meg. Datteren min begynte med medisiner og dagen etter ble magesårene fysisk legende, og hun fortalte meg at det fungerte, og i løpet av fire uker vitnet hun for meg at hun ble kurert! Jeg har alltid trodd at naturen har kur mot sykdommer, og jeg er glad for å kunne fortelle alle om at barnet mitt er kurert.

    Seks måneder senere gikk vi for en ny test for å være sikker, og her er resultatet,

    Seks måneder etter medisiner;

    Hsv1 & 2 testresultatene hennes;

    Igm - 1,49

    IgG - 0,36

    Hun har ingen symptomer igjen og har gått lykkelig videre og er nå i et seriøst forhold med forloveden sin

    SvarSlett