Livet i en dagligvareforretning er ikke bare pip-pip-pip. Det er også poser som revner, ølsalg som stenger og melk som lekker. Og noen ganger litt kjærlighet. Hvilken vei skal egentlig chipen på bankkortet?

onsdag 10. november 2010

Gjesteopptreden: Kunden har alltid rett - uansett

Har du en god butikkhistorie? Har du noe du vil dele med verden? Vi tar gjerne imot gjesteopptredner! Du kan enten nå oss på Twitter @vilduhapose eller sende en mail til begredelig@gmail.com

Denne historien kommer fra Bea som jobber i bokhandel.

Bøker er en populær julegave, og bra er det, for folk burde lese mer. Det er allikevel ikke alltid at mottaker blir like begeistret for gaven, men det er ikke noe problem, det er bare å bytte den (i hvert fall så lenge du har byttelapp, men det er en annen historie). Kunden jeg nå skal fortelle om, hadde byttelapp. Flott. I og med at han var så flink at han hadde husket byttelappen, antok jeg ham for å være en snill og grei kunde, smilte, ga ham tilgodelappen og kvitteringen på returen, og tenkte ikke mer over saken.

Før vi går videre i historien, kan litt bakgrunnsinformasjon være nyttig. Du vet når du handler på Rema, skal ha varer for 50 kr og betaler med en tohundrelapp? Da får du 150 kr tilbake. Det står da på kvitteringen hvor mye du har fått tilbake. Samme, enkle logikk gjelder også for tilgodelapper. Du returnerer en bok, på kvitteringen står det at du har fått en tilgodelapp tilbake, der summen av vekslepengene vanligvir står. På samme måte som Rema-kvitteringen ikke gjelder som 150 kr, gjelder tilgodelappkvitteringen ikke som en tilgodelapp. Det er det derimot ikke alle som forstår. De fleste sier dog "Åh, beklager, her har du tilgodelappen" eller "Åh nei, da har jeg glemt tilgodelappen hjemme, her har du penger" når jeg forklarer dem dette, og saken er ute av verden. Om det bare alltid var så enkelt.

Kunden fra første avsnitt, la oss heretter kalle ham Mr. Tilgode, kommer til kassen med en bok han har valgt seg ut. Jeg slår den inn, og han rekker meg kvitteringen på tilgodelappen han fikk tidligere.

Jeg: Åh, dette er kvitteringen på returen. Har du tilgodelappen?
Mr. Tilgode: Hva? Du fikk den jo der.
Jeg: Nei, dette er bare kvitteringen. Jeg trenger tilgodelappen jeg ga deg for å kunne trekke fra beløpet.
Jeg forklarer ham så det samme jeg forklarte dere i sted.
Mr. Tilgode: Vel, da har du gjort feil, for jeg er HELT BOMBESIKKER på at jeg aldri fikk noen annen lapp en denne.
Det hender dog at jeg husker én spesiell kunde veldig godt, og dette er tilfellet her. Jeg husket godt at jeg hadde gitt ham tilgodelappen, og i tillegg spesifisert at det var forskjell på kvittering og tilgodelapp.
Jeg: Jeg husker godt at jeg ga deg tilgodelappen, du kan ikke se etter i lommene? Kanskje den har gjemt seg bort i lommeboka?
(Åh, som jeg hater munterhetsfraser som den siste).
Mr. Tilgode: JEG ER HELT SIKKER PÅ AT JEG ALDRI HAR FÅTT NOEN ANNEN LAPP, HØRER DU, JEG HAR KRAV PÅ DISSE PENGENE!
Jeg: Jeg kan dessverre ikke gi deg avslag uten å ha bevis på det.
Og det kan jeg jo ikke heller. For det første blir det vanskelig å forklare for sjefen, for det andre blir det diff på kassa og surr på regnskapskontoret, for det tredje har han sannsynligvis tilgodelappen ett eller annet sted og vil da kunne bruke den på nytt, og for det fjerde er jeg i hvert fall ikke snill mot så sure folk.
Mr. Tilgode: Vel, da skal jeg I HVERT FALL ha tilbake boken jeg returnerte.
Men, i og med at vi nå har kjøpt den tilbake i bytte mot hans tilgodelapp, går selvsagt ikke det.
Jeg: Jeg kan dessverre ikke ...
Mr. Tilgode: (Han lener seg inn over disken, rager over meg, og skriker så håret mitt blafrer bakover) HVA ER DET DU SIER? GÅR DERE INN FOR Å STJELE FRA MEG HER?
Søren, tatt på fersken! Vi har skiftet strategi – nå skal vi bli rike på å svindle kunder ved å nekte dem å bruke tilgodebevis.

Slik fortsetter det en stund. Køen blir lengre og lengre, de andre kundene mer og mer utålmodige, og jeg reddere og reddere. Plutselig kommer dog en tredjepart inn i samtalen: hans kone. Hun har nemlig funnet tilgodelappen. Han hadde gitt den til henne.

Mrs. Tilgode: Her er den, jeg hadde den visst, hehe ...
Jeg: (Nå med et overanstrengt smil og morderiske tanker) Flott, da trekker vi den fra her, sånn, da blir det 50 kroner å betale.
Mr. Tilgode: HVA? JEG HAR ALDRI FÅTT DENNE TILGODELAPPEN! DET ER BARE SVINDEL OG TØV! JEG HAR ALDRI, ALDRI FÅTT DEN DER TILGODELAPPEN!
Han styrter ut av butikken med posen i hånda, og jeg tenker at Gud, så deilig det må være så sikker på seg selv at man har rett, uansett hva.

6 kommentarer:

  1. hahahha. kunden har ikke alltid rett nei. vil anbefale alle å sjekke ut denne siden også
    kundenharikkealltidrett.blogg.no

    det er en nyoppstartet side som handler om akkurat det sammesom denne sia her. når skal kunder forstå at de ikke alltid har rett. makan heller

    SvarSlett
  2. Hehe fins mye vrange kunder!
    Jeg laget en liste på min blogg i vår, hvor jeg har kategorisert kundetypene som ofte gikk igjen i ferskvareavdeligen der jeg jobbet. Ta gjerne en titt: http://berits-verden.blogspot.com/2010/05/litt-av-hvert.html

    SvarSlett
  3. ååh, som jeg elsker dumme kunder. Hva med de som mener at vi ikke er mennesker fordi vi jobber i butikk?
    I dag, for eksempel. SELVFØLGELIG er det min skyld at vårløken er litt vissen. Selvfølgelig er det min skyld om en klementin er litt myk (må bare legge til at klementiner kan gå fra friske til råtne på et par timer), og selvfølgelig er det min skyld at panteautomaten blir full når du kommer med 2908520351 flasker :)
    Kunder, you make my work day sooo much better.

    SvarSlett
  4. man kan ikke forandre holdningene til folk så lett.

    så.. hva med å få seg en skikkelig jobb? tjene godt med gryn å se på de lavlønte i butikkene. dere kan kanskje få en del i kassa på rimi, men ikke over tid. jeg går på jobb 7-15, 5 dager i veka. jobber overtid når jeg vil siden alle vet at det trengs. da blir det mer cash i min kasse. med stigende lønn hver 6 måned og høyere tariff hver år + lokalt tillegg med lokalt tariff tillegg. så må amn ikke glemme bonus man får. reiser og fylla på firma sin regning :) når man er ferdig utdanna går man bare på skipinstallasjon eller offshore. mye penger + mye ferie, til å jobbe mer.

    SvarSlett
  5. På den lyse siden, du slipper å være gift med ham.

    SvarSlett
  6. til Morten Schei

    Du vet det at dette ikke handler om hvor mye en tjener i jobben, men det at man skal bli møtt med respekt fra andre mennesker uansett hvor og hva man jobber med. Ingen har rett til å oppføre seg som drittsekker bare fordi den andre personen står bak en kasse.

    Dessuten er det mange som har en deltidsjobb ved siden av studiene, betyr det at fram til de har skaffet seg en "ordentlig jobb" så skal de bli behandlet som en dritt? Og i hva slags verden kan man bare hoppe over til skipsinstallasjon eller offshore uansett utdanning.

    SvarSlett