Livet i en dagligvareforretning er ikke bare pip-pip-pip. Det er også poser som revner, ølsalg som stenger og melk som lekker. Og noen ganger litt kjærlighet. Hvilken vei skal egentlig chipen på bankkortet?

onsdag 19. august 2009

Jeg tenker, derfor ekspederer jeg

For noen uker siden kom Uvennen inn. Klokken var 19:58.
Hun: Er ølsalget fortsatt åpent?
Jeg: Ja, to minutter til. Løp du, så rekker du det kanskje.
Hun løper og jeg tenker på Murphys lov, så jeg slår inn en paprika på to gram for å stoppe klokken. (Med en gang man begynner å slå inn varer, skal klokken stoppe. Det er dog ikke alltid den gjør det... Men den kvelden var jeg heldig.)
Hun kommer tilbake med øl.
Jeg: Jeg slo inn en paprika til to øre for å stoppe klokken, om du lurer på hvorfor den står på kvitteringen.
Og hun klarer ikke slutte å rose meg for hvor flink jeg er! Jeg ble rett forfjamset av alt hun sa, for hun pleier alltid å være så sur.

Så kom hun på nytt med øl for noen dager siden. Klokken var 19:50.
Jeg: Ja, nå har du god tid i alle fall!
Hun: Eeh, hva mener du?
Jeg: Ja, forrige gang kom du jo 19:58. Nå har du hele ti minutter på deg.
Hun: Oi, husker du det?!
Jeg er kanskje ikke medlem av Mensa, men jeg har faktisk en ganske god hukommelse. Om noen ting. Som ting hun gjør.

3 kommentarer:

  1. haha, når de stikker hodet inn i butikken, gjerne kledd i treningstøy e.l.: HVAERKLOKKA!, da svarer jeg bare: Før åtte, LØØØP!!!, eller dessverre :(. Herlig blogg, hvis noen lurte på hvorfor jeg har lest over et år tilbake i tid.

    SvarSlett