Gjesteopptreden: Min hemmelige lidenskap

Har du en god butikkhistorie? Har du noe du vil dele med verden? Vi tar gjerne imot gjesteopptredner! Du kan enten nå oss på Twitter @vilduhapose, legge igjen en kommentar under eller sende en mail til ingrid@prosopopeia.org.

Denne historien kommer fra Hilde-Gunn.

Du har helt sikkert sett oss. Kanskje trodd vi var butikkdetektiver der vi rusler rundt i butikkene uten å putte så mye i vogna, stirrende på hyllene..tankefulle. Noen ganger nikker vi anerkjennende. Andre ganger kaster vi et oppgitt blikk på dårlig arrangert frukt og sukker. Det er oss. Kjøpmannsbarna.

Vi kan ikke noe for det. En ny butikk er en opplevelse. Det er en lidenskap vi ikke blir kvitt. En time i butikken kan fort gå med selv om man bare skal kjøpe en brunost og to pakker melk. Jeg har riktignok lært å skjerpe meg hvis jeg må. Men det må ut til slutt. Timevis etterpå vender jeg stadig tilbake til den smarte betalingsløsningen, køordningen, produktplasseringen og observerte hyllevarmere. Ja, du vet, hyllevarmere, de produktene som har alt for lang omløpstid til å forsvare sin tid i butikkhyllene.

Den mest ekstreme butikkopplevelsen hadde jeg i ei lita bygd et sted i Norge. Den var fantastisk. Du visste aldri når den var åpen for det hang ikke noe skilt på døra. Den var åpen når døra var åpen. Stengt når døra var låst. Det var en knøttliten butikk, ja, mange ville kanskje bare kalt den en kiosk. Men den hadde dagligvarer og sikringer i porselen håndpriset med blyant. Melka ble stort sett solgt til halv pris noen dager på overtid i forhold til stemplingsdatoen. Ferskvarer var i det hele tatt ikke denne butikkens spesialitet. Etter en nøye vurdering, falt jeg for fristelsen å kjøpe en pakke tørkede Vestlandslefser. Den burde jo ha lang nok holdbarhet selv for denne butikken, tenkte jeg. Men så snart jeg la pakken på disken, snappet kjøpmannen den lynraskt tilbake.

-Nei, ikke den!
-Eh, er den ikke salgs?
-Ikke den!

Jeg rakk akkurat å se holdbarhetsdatoen før kjøpmannen la pakken bort. Den hadde gått ut på dato for 15 år siden. Da jeg stakk innom dagen etter, lå den på plass i hylla igjen.

Etter dette ble det aldri det samme igjen å gjenkjenne hyllevarmere i butikkhyllene. Jeg skjønte at den gamle kjøpmannen og jeg var like ubotelig glad i kremmeryrket. Han tjente nok ikke så mye. Men det var livet hans.