Kaste flasker i miljøstasjonen? Nei takk!

I butikken min har vi en kjempefin panteautomat. Den piper når den er full, og sier ifra når den trenger en vask. Faktisk maser den på deg helt til den blir vasket. Etter rengjøringen blir den imidlertid glad igjen. ”Takk for at du vasket meg!” står det på skjermen.

Som butikkansatt får man gjerne et spesielt forhold til dette miljøapparatet, og jeg er selvfølgelig intet unntak. Det hender titt og ofte at jeg gir panteautomaten en kjærlig klaps når jeg går forbi.

(GREIT, jeg gjør kanskje ikke det. Men jeg kunne sikkert ha gjort det!)

Ved siden av panteautomaten er det en søppelsekk. Denne søppelsekken er det meningen at kundene skal kaste ekle plastikkposer og den slags i. Omtrent førti skritt unna butikken er det en miljøstasjon. I den er det meningen at folk i nærområdet skal kaste vinflasker og andre glassgreier oppi. Skal vi ta det en gang til, slik at alle får det med seg? Plastikkposer og annet søppel kastes i søppelposen ved siden av automaten. Vinflasker, syltetøyglass etc. skal stappes i miljøstasjonen. På den måten unngår vi at butikkens søppelpose blir full av glassflasker og alkoholgris (noe som både er stygt og ekkelt), mens miljøstasjonen får velfortjent påfyll. En enkel og grei løsning, ikke sant? Vel... ikke for alle.

Familiefar: Wops, jeg har visst tatt med meg noen vinflasker i dag. Haha, de kan jo ikke pantes!
Jeg: Hehe, nei. Men det er en miljøstasjon der nede!

Mannen snur seg og ser miljøstasjonen, som står litt nedenfor parkeringsplassen. Det regner ute.

Familiefar: Æh, jeg har egentlig litt dårlig tid nå. Kaster flaskene i denne posen jeg, det går vel greit?
NEI! Det går ikke greit!
Jeg: Øh, egentlig skal det ikke kastes glassflasker i den pos-

Lenger kom jeg ikke før alle flaskene var slengt oppi søppelposen, som var ganske full fra før. På slutten av arbeidsdagen gikk jeg og min kollega ned til miljøstasjonen og kastet flaskene der. Det tok oss tross alt bare to minutter, selv i regnværet.

Kåpedame: Oj! Rusbrusflasker kan kanskje ikke pantes, eller?
Jeg: Nei, slike flasker er det ikke pant på.

Damen prøver å stappe flaskene inn i maskina et par ganger til. Det er tydeligvis veldig festlig å se på at de kommer ut igjen nederst.

Kåpedame: Nei, dette fungerer visst ikke!
SURPRISE!
Jeg: Eh, som sagt er det ikke pant på rusbrusflasker.
Kåpedame: Du hadde visst rett, ja! Hm. Skal jeg bare kaste flaskene oppi denne posen da, eller?
Neiiiiiiii.
Jeg: Det hadde vært kjempefint om du kastet dem i miljøstasjonen i stedet! Den står rett der borte!
Kåpedame: Åja. Jeg kan gjøre det når jeg er ferdig med å handle!

Kunden la flaskene i handlevognen sin og gikk inn i butikken. Hun brukte lang tid på å handle, og det endte med at hun ble ekspedert av en annen kasserer. Et par timer seinere oppdaget jeg at rusbrusflaskene lå på toppen av søppelposen. Damen hadde slengt dem oppi på vei ut. Ved siden av søppelposen, som nå var stappfull, sto det en tom vinflaske og en Bacardi. Gulvet brukes gjerne som reserve dersom posen er full, nemlig. Ved flere anledninger har kunder satt fra seg bæreposer fulle av glassflasker. Å bruke miljøstasjonen er visst utelukket for enkelte. Ganske trist, i grunn. Hva skjedde med miljøånden?

_____________________________________________________

Apropos panteautomater: I går var en liten tur på Kiwi. Da jeg sto i kassakøen og ventet på tur, begynte panteautomaten å pipe. Jeg kjente selvfølgelig igjen lyden med én gang. ”Pantebordet er fullt!”, sa munnen min helt av seg selv, slik den pleier når jeg er i min egen butikk. Ikke mindre enn tre personer foran i køen snudde seg og glante på meg som om jeg skulle vært klin gæern. Ja, ja. Vi som jobber i butikk blir kanskje litt gale etter en stund.