Gjesteopptreden: Fra ferskvaredisken

Har du en god butikkhistorie? Har du noe du vil dele med verden? Vi tar gjerne imot gjesteopptredner! Du kan enten nå oss på Twitter @vilduhapose, legge igjen en kommentar under eller sende en mail til ingrid@prosopopeia.org.

Denne historien er fra Malene.

Malene jobber bak ferskvaredisken i en dagligvare, og gjør sitt beste for å betjene alle tre avdelinger samtidig (delikatesse, ost og fisk). Alle avdelingene har sine egne rutiner, men det er en av dem som går igjen hos alle; smaksprøver.

Kjære kunde,

når jeg steller i stand brett med smaksprøver så er det for at du skal få lov til å smake på de ulike varene vi har i disk. Jeg prøver gjerne å gjøre dem delikate med pynt bestående av tomater kuttet i fine stjerner eller helt enkelt grønne salatblader. Smaksprøven i seg selv ligger pent adskilt i hvite skåler. Det jeg prøver å si er; pynten er ikke til å spises!

I tillegg til det opplagte (at det ikke lenger ser delikat ut) tenner du en liten kinaputt inni meg fordi jeg i tillegg til å være en perfeksjonist, har brukt tid og krefter på å dandere noe som nå ser ut som en slagmark. Takk skarru’ ha.

For å forhindre ytterligere destruksjoner ser jeg helst at du prøver å koordinere tommelen og pekefingeren din når du skal ta tak i matbiten, i stedet for å legge hele hånda di oppi maten; også av hensyn til de andre kundene som kommer etter deg og helst ikke vil ha ditt håndflateavtrykk på noe de selv skal putte i munnen. Dessuten bidrar du til rot, og rot = sinna Malene. Rot er også = misfornøyde kunder som klager, og disse = enda sintere Malene.

En annen ting når vi først er inne på dette med å ta hensyn til kundene som kommer etter deg – dine medsammensvorne om du vil kalle dem det, siden dere er en egen rase etter min oppfatning. Enkelte smaksprøver er av en litt flytende konsistens, som majonessalater, og her putter jeg et par plastskjeer oppi slik at du kan bruke dem til å legge rekesalaten oppå en kjeks. Det denne plastskjeen ikke skal brukes til er bestikk. Den er ikke der for at du skal kunne fylle den med rekesalat for så å putte den i munnen, og deretter sette den tilbake i salaten igjen! Sier hygiene deg noe?! Og de gangene jeg er heldig nok til å se dette (!), medfører du i tillegg pengetap i form av at jeg nå må kaste hele skålen med reker i majones for så å lage ny.

Tenk også litt over ordet ”smaksprøve”. Smak. Prøve. En smakebit. En liten test av hvordan maten er. Du prøver den ut.

Smaksprøver er altså ikke et synonym for ”treretters middag”. At en smaksprøve er god og du gjerne vil ha en bit til, helt greit for meg, men å tømme halve brettet fordi ”ah, detta smakte sabla godt!!” er ikke godkjent i min verden (og til dere som diskret fyller begge jakkelommene deres; I see you..!). Spesielt siden det er mitt ansvar å fylle på med mer mat. Det er her jeg vil nevne at jeg har andre arbeidsoppgaver i tillegg til å måtte fylle på mer for hver femte kunde som kommer forbi fordi dere forsyner dere av prøvene som om jeg er deres personlige kokk. Er det ikke vanlig barneoppdragelse at man skal dele med andre?

Og selv om det er tomt for smaksprøver, så ikke ta saken i egne hender. Vær så snill. Si i fra til meg! Ikke gå og hent nye varer fra diskene i butikken for så å åpne dem selv! Det er noe som heter ”uregistrert svinn” og den blir veldig stor hvis dere forsyner dere selv uten at jeg får det med meg og kan skanne varen dere nå har maltraktert i et forsøk på å få åpnet den.

Også har vi det motsatte; hvis du ikke liker smaksprøven er det egentlig bare to ting å gjøre. Enten kniper du øynene sammen og tar et dypt svelg (eventuelt ber om et glass vann hvis du har smakt på den sterkeste blåmuggosten vår) eller så hiver du den i søplebøtten som står ved siden av bordet.

IKKE legg den fra deg på smaksprøvebrettet igjen, inni serviettdispenseren, oppå glasset til ferskvaredisken, i varmeskapets selvbetjente del (du vet vel at ost smelter?!), i butikkhyllene, bak melken, eller i kassen.

I verste fall kan du gi den til meg, så skal jeg kaste den i søpla for deg. Jeg vil bare slippe å plukke opp halvspiste, gamle smaksprøver fra vilkårlige steder i butikken.

Helt til slutt vil jeg gi deg et lite tips:

Ikke putt en smaksprøve i munnen før du går over til ferskvaren for å si hva du vil ha. Om du av personlige grunner må gjøre det i denne rekkefølgen, tygg ferdig og svelg før du begynner å prate med meg. Det sparer oss begge for diverse pinligheter.

Takk.