Har du noengang vært i en butikk etter stengetid? Det er nesten som et levende vesen, som en stor TARDIS. Den lager summelyder og pipelyder og knaser og holder på. Spesielt piping. Etterhvert innså jeg at D-E og T ikke spilte meg et puss, de hadde faktisk glemt meg. Så ringte jeg til D-E. “Abonementen kan ikke nås for øyeblikket, sucks to be you.” Heldigvis tok T telefonen, et par meter unna bussen. Hurra! Så ringte telefonen igjen. “Hei, det er vaktselskapet, alarmen har gått.” Shit. Den pipinga var visst ikke fryseren. “Eh, jeg. Jeg er låst inne! Men kavaleriet er underveis, dette går fint.” “Flott, men kan du passordet?” “Eh, nei. Dårlig med passord.” Heldigvis kom D-E og T til unnsetning, begge rimelig flaue. Og alle var enige om at det hadde vært en fin tur. Dette skal jeg skrive om i selvbiografien min.
mandag 11. januar 2010
Historien om den gangen jeg ble låst inne på jobben:
Vi var nesten ferdige å rydde etter siste “jeg skal bare ha en melk” hadde gått, så jeg stakk opp på for å skifte. Det var dumt. Da jeg kom ut var alle lysene av, ikke noe unormalt der. Det som var unormalt, var at døren var låst. “Haha, D-E. Veldig morsomt”, sa jeg. Jeg sjekka alle dørene, men de var låst.
Har du noengang vært i en butikk etter stengetid? Det er nesten som et levende vesen, som en stor TARDIS. Den lager summelyder og pipelyder og knaser og holder på. Spesielt piping. Etterhvert innså jeg at D-E og T ikke spilte meg et puss, de hadde faktisk glemt meg. Så ringte jeg til D-E. “Abonementen kan ikke nås for øyeblikket, sucks to be you.” Heldigvis tok T telefonen, et par meter unna bussen. Hurra! Så ringte telefonen igjen. “Hei, det er vaktselskapet, alarmen har gått.” Shit. Den pipinga var visst ikke fryseren. “Eh, jeg. Jeg er låst inne! Men kavaleriet er underveis, dette går fint.” “Flott, men kan du passordet?” “Eh, nei. Dårlig med passord.” Heldigvis kom D-E og T til unnsetning, begge rimelig flaue. Og alle var enige om at det hadde vært en fin tur. Dette skal jeg skrive om i selvbiografien min.
Har du noengang vært i en butikk etter stengetid? Det er nesten som et levende vesen, som en stor TARDIS. Den lager summelyder og pipelyder og knaser og holder på. Spesielt piping. Etterhvert innså jeg at D-E og T ikke spilte meg et puss, de hadde faktisk glemt meg. Så ringte jeg til D-E. “Abonementen kan ikke nås for øyeblikket, sucks to be you.” Heldigvis tok T telefonen, et par meter unna bussen. Hurra! Så ringte telefonen igjen. “Hei, det er vaktselskapet, alarmen har gått.” Shit. Den pipinga var visst ikke fryseren. “Eh, jeg. Jeg er låst inne! Men kavaleriet er underveis, dette går fint.” “Flott, men kan du passordet?” “Eh, nei. Dårlig med passord.” Heldigvis kom D-E og T til unnsetning, begge rimelig flaue. Og alle var enige om at det hadde vært en fin tur. Dette skal jeg skrive om i selvbiografien min.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
<3 !!!
SvarSlettHei! Har nå lest hele bloggen fra ende til annen og har STORKOST meg! Med bakgrunn fra både fotobutikk og 7 år på bensinstasjon er det trygt å si at jeg kjente meg igjen. Hehe. (Til info - bensinstasjonskundenes variant av ølsalgkundene er de som vekselvis blir rasende over at man ikke har obskure deler til bilen deres MEN selger melk, for så dagen etter stå på samme sted og rase over at melka er utsolgt.)
SvarSlettStå på! Skriv mer! :D
Tardis! :D
SvarSlett15 poeng for Doctor Who-referanse =D
SvarSlettOg heilt herleg blog! Har lest meg gjennom frå start til her no i kveld og no måtte eg bare kommentera. Trur eg kanskje skal senda inn noko sjølv. Kanskje.
Kompis av meg klarte å bli innelåst på et utsted en gang.. etter stengetid, og han var kunde, ikke ansatt... Smekklås på døra though, så han kom seg jo ut, men registrerte akkurat i det døra smalt igjen at han kanskje hadde vært drøyt snill som ikke tok med seg en cola en gang XD
SvarSlett