Julekoz

Eldre mann (som holder opp en pose med typiske julenøtter): Hallo der, du jenta! Hva koster disse nøttene?
"Du jenta"?
Jeg: Eh... det vet jeg egentlig ikke. Men jeg kan sikkert sjekke prisen i kassa hvis du kommer bort hit!
Eldre mann: Hva mener du med "komme bort"? Vet du ikke hva tingene i butikken koster? Jobber du ikke her?
Herregud så lei jeg er av det spørsmålet. NEI, jeg jobber selvfølgelig ikke her! Hva innbiller du deg? Jeg sitter bak kassa i Icauniform fordi jeg synes det er dødsfett!
Jeg: Hehe, joda. Men jeg klarer dessverre ikke å lære meg prisene på alle varene her. Men som sagt, jeg kan sjekke prisen i kassa.
Eldre mann: Nei, vet du hva! Da kan det være det samme!

Det endte selvfølgelig med at jeg, serviceinnstilt og hyggelig som jeg er, trasket bort til ham og hentet en nøttepose. Deretter travet jeg tilbake til kassa for å sjekke prisen på den. Mannen syntes selvfølgelig nøttene var "horribelt dyre", og ga meg beskjed om at han nå ville ta turen til Rema i stedet. Ah, apropos Rema...

Dame: Heisann! Vet du om det er en Remabutikk i nærheten her?
Ikke nå igjen.
Jeg: Jo... det er vel det.
Dame: Ja? Er den langt unna, eller?
Jeg: Eh... det er egentlig rimelig langt, ja. I hvert fall i dette været.
Dame: Nei nei, det går bra! Jeg har jo bilen med meg!

Ja, ja. Jeg ble jo nødt til å forklare henne veien til slutt. Akkurat den beskrivelsen skal jeg spare dere for. Det tok litt tid før hun skjønte hva jeg mente også. Typisk Remakunder! Idioter alle sammen!

Dame: Aha, nå skjønner jeg! Takk for hjelpen!
Jeg: Bare hyggelig!
Riiiiight. Drithyggelig.
Dame: Så stille det var her, forresten!
Kan du gni det litt hardere inn, takk?

De siste dagene før jul var selvfølgelig bare fryd og gammen. I år - eller strengt tatt i fjor - hadde sjefene mine passet på å bestille masse julevarer for å gjøre kundene våre fornøyde. Vel... det er jo vanskelig å blidgjøre absolutt alle. For eksempel ble vi raskt utsolgt for det (etter min mening) udrikkelige skvipet kalt gløgg. Heldigvis kunne kunder på gløggjakt informere om at samtlige butikker i området var utsolgt for denne... hostesaften. Til og med Rema! Håh, jeg godtet meg lenge etter å ha mottatt de gledelige nyhetene. Men uansett - kundene var generelt ganske fornøyde med utvalget vårt. Imidlertid ble det selvfølgelig litt surmulig av og til. For det blir jo ikke skikkelig jul uten den tradisjonelle juleloffen?

Herr Loff: Hallo! Jeg ser at dere ikke har mer loff igjen!
Jeg: Jaha? Er det den butikkstekte typen eller Bakers-loff du tenker på?
Herr Loff: Jeg vil da ikke ha sånn Bakers-dritt! Jeg snakker om Ica-loffen!
Jeg: Altså... hvis det ikke ligger noe der ute nå, kan jeg sikkert be noen om å steke en loff til deg? Da kan du få et nystekt brød om ca. ti minutter?
Herr Loff: Det skulle du ha sagt før! Jeg har ikke tid til å vente på at noe skal stekes opp! Jeg trenger en loff nå!
Modenhet på høyt nivå her nå, altså! Jeg er imponert!
Jeg: Eh... å steke et brød til deg er egentlig det beste jeg kan tilb-
Herr Loff: Jeg må si at jeg synes det er helt forkastelig at dere ikke har mer loff liggende ute klokka halv to! Det er jo lille julaften! Elendig, kaller jeg det!
Jeg (gir opp): Ja, det er det kanskje. Jeg beklager.
Eventuelt gir jeg faen.


Nå er det et helt år igjen til neste jul. Foreløpig er det ingen fare for at jeg kommer til å savne den intenst.