Livet i en dagligvareforretning er ikke bare pip-pip-pip. Det er også poser som revner, ølsalg som stenger og melk som lekker. Og noen ganger litt kjærlighet. Hvilken vei skal egentlig chipen på bankkortet?

mandag 25. januar 2010

Kreditt-dritt

Bankterminalen i butikken der jeg jobber godtar ikke kredittkort. Ergo blir Mastercard, American Express og andre liknende kort dramatisk avvist dersom noen prøver å stappe dem inn i terminalen. At man ikke kan bruke kredittkort i butikken er selvfølgelig både trist og grusomt og forkastelig og uakseptabelt, men tro det eller ei - personen som sitter i kassa kan ikke gjøre noen ting med det. Hadde jeg kunnet knipse med fingrene eller på annet mystisk vis tryllet bankterminalen vår om til en kredittkortelsker, hadde jeg gjort det for lenge siden. Jeg lover.

Herr Kreditt: Hva, tar dere ikke kredittkort her?! Det går jo ikke an!
Jeg: Jeg beklager! Men det er en minib-
Fru Kreditt: Tar de ikke kredittkort? Hvordan skal vi få betalt da?
Herr Kreditt: ALLE andre butikker i området her tar kredittkort! Jeg har så å si aldri vært borti forretninger som ikke tar kreditt! Man kan jo ikke drive en butikk på denne måten!
Du kan godt ta over butikkdriften et par uker hvis du har veldig lyst?
Jeg: Beklager. Men det ligger en minibank ved 7-eleven, dere kan ta ut penger der og betale senere? Det går helt fint!
Herr Kreditt: Jasså? Hvor ligger denne 7-eleven-butikken hen, da?

Jeg forklarer Herr Kreditt veien til 7-eleven, og etter mye skrik og skrål fordi han må kjøre "helt dit" (dvs. hundre meter) tramper han ut av butikken. Jeg sitter igjen sammen med Fru Kreditt, som insisterer på å bli igjen og passe på de fem stappfulle bæreposene. Sistnevnte er fortsatt plassert nederst i kassa, og stjeler omtrent 80% av plassen der. Fru Kreditt tar opp mobilen sin og ringer til en venninne mens jeg ekspederer andre kunder. Litt seinere blir det kø, og jeg blir en smule irritert over den manglende vareplassen. Jeg prøver å kikke hintende på Fru Kreditt, men hun snakker bare i telefonen og later som jeg ikke eksisterer.

Jeg: Eh... unnskyld?
Fru Kreditt: Dere skal på hytta i helgen, altså? Så hyggelig!
Jeg: Unnskyld?
Fru Kreditt (oppgitt): Vent litt. JA, hva er det du vil?
Jeg (superblid): Jeg bare lurer på om du kan flytte bæreposene ned på gulvet? Jeg får ikke plass til andre kunders varer når de posene står oppe i kassa.
Fru Kreditt: Nei, vet du hva! Det er din feil at jeg blir nødt til å stå her og vente! Varene blir stående til mannen min kommer tilbake.
Hadde jeg hatt et balltre her nå...
Jeg: Åh... jaha. Greit.

Jeg kommer meg gjennom rushet på et vis, og blir glad når Herr Kreditt endelig trasker inn i butikken igjen.

Herr Kreditt: Det var på 7-eleven! Herregud så lang tid det skulle ta å handle litt!
Whatever. Kan dere gå nå?
Herr Kreditt: Si til sjefen din at dere må ordne en bankterminal som tar kredittkort!
Jeg: M-m, det kan jeg gjøre.
Eventuelt gjør jeg det ikke.
Fru Kreditt: Ja, for dette her går ikke altså!

Like etter at kredittparet (ENDELIG) hadde gått, kom det en ung fyr inn i butikken. Han betalte kontant. Der og da hadde jeg mest lyst til å kysse ham.


Til slutt vil jeg gjerne takke kunden som åpenbart syntes det var en god idé å stappe en Norgespakke i søppelkassa vår forrige lørdag. Dette var forsåvidt et artig påfunn, men ærlig talt. Det får være grenser. Jeg sørget for at esken ble most i pappressa på bakrommet i stedet.

16 kommentarer:

  1. For noen koselige folk.

    På utesteder kan jo personalet nekte å servere folk som er til åpenbar sjenanse for andre. Har dere tilsvarende muligheter i butikk?

    SvarSlett
  2. Vær så snill å ikke føy deg sånn da.
    Det går an å svare og be folk ryke og reise.
    Jeg ber konsekvent kranglete kunder om å forlate butikken jeg jobber i.

    SvarSlett
  3. Jeg ville gjort det samme som Daniel.

    SvarSlett
  4. Daniel: Hos oss følger vi "kunden har alltid rett"-regelen uansett hva som skjer. Det er viktig å opptre profesjonelt, selv om det ofte er fristende å IKKE gjøre det. Jeg kan ikke kaste ut frekke kunder - i så fall må de være beruset i tillegg. Heldigvis er de aller fleste kundene mine greie å ha med å gjøre!

    SvarSlett
  5. hehe, gjett om jeg har vært der. Dere har en fantastisk morsom blogg, og er en evig inspirasjon til å oppføre seg meget dannet når man er i butikken!

    SvarSlett
  6. Forstår godt at ein liten daglegvarebutikk ikkje kan ta kostnaden med abonnement og gebyr (2% er "billeg") for å akseptere kredittkort. Men for utlendingar hadde det vore kjekt om det gjekk an å bruke kredittkort mot å betale gebyret butikken må betale. Har opplevd denne frustrasjonen i Danmark sjølv. Dessverre nektar VISA/MC brukarstadane å ta annan pris enn kontantprisen, så her må politikarane på bana og forby slike klausular. (Det har dei gjort i Danmark.)

    Til dess får folk sjekke om det er hengt opp VISA/MC-klistremerke i døra før dei går inn og handlar...

    SvarSlett
  7. Selvsagt kan du bortvise frekke og ufine kunder. Folk kan ikke behandle deg som møkk bare fordi du sitter i en kasse.

    SvarSlett
  8. Myklebust: Jeg kan vel kanskje det. Men de kjøpte så mye. Og jeg er feig. :)

    SvarSlett
  9. For å si det sånn - folk som sier fra på en ordentlig måte blir for det meste respektert. Mannen min ble nektet ekspedering i en lokal kasse før han la fra seg mobilen.

    Han la på - og har IKKE tatt telefonen under betaling siden. Det er litt flaut å stå først i køen å få "beskjed" også.

    Jeg synes det var riktig og applauderer kassadama med bein i nesa.

    (Denne typen kommetarboks er derimot så wordpressbrukeruvennlig som det går an å bli... sukk - nå må jeg bruke googlekonto for å kommentere.)

    SvarSlett
  10. Jeg tror jeg ville fått store psykosomatiske lidelser av å jobbe et slikt sted, respekt til deg Line som klarer det. Det at han måtte ta bilen de hundre metrene er bare typisk for sånne folk. De kan aldri ha opplevd motstand i sitt liv.

    SvarSlett
  11. Tar den ikke Visa-kredittkort heller?

    SvarSlett
  12. Det er så fantastisk! Eg kjenner meg så igjen! Og eg er så glad for at det ikkje berre var på jobben min at det var drittkunder.

    Det er fantastisk å lese denne bloggen her! Veldig fantastisk!

    SvarSlett
  13. Hahahahha, genial blogg!!! Thumbs up!

    Jeg hadde seriøst klikka om noen hadde oppført seg sånn.

    SvarSlett
  14. Hehe. Moro med de som ikke skjønner forskjellen mellom BankAksept og Visa/andre kredittkort også.

    SvarSlett
  15. Det er grusomt pinlig å stå i kassa og skulle betale med visaen, og så er det tomt på konto. Da er det dobbelt-pinlig når butikken ikke aksepterer kredittkort heller. Huff. Jeg hadde aldri turt å oppføre meg som dise du forteller om, jeg vil helst synke ned i gulvet og bli borte. Man lærer jo å sjekke kontoen før man handler, i det minste. ;)

    SvarSlett
  16. Haha fantastisk bra! Kjenner følelsen, da jeg jobbet i kassa på Ikea Sandnes (Stavanger) i 2 år. Utrolig mange tullinger som er innom i løpet av en dag. Nesten litt fascinerende. Litt humor og, er jo ikke alle som er så fæle som herr og fru Kreditt her.. :) Et tips: om man tar litt papir, feks en postit-lapp, rundt den siden av kortet der magnetstripa er, pleier så godt som alle kort å fungere. Asså, dra kortet OG papiret gjennom maskina. Jessda, du lærte noe nytt i dag og! 1/2eluja! =D

    SvarSlett