Livet i en dagligvareforretning er ikke bare pip-pip-pip. Det er også poser som revner, ølsalg som stenger og melk som lekker. Og noen ganger litt kjærlighet. Hvilken vei skal egentlig chipen på bankkortet?

onsdag 9. juni 2010

Pin(s)eaften

Lørdag for snart tre uker siden, også kjent som pinseaften, hadde butikken jeg jobber i kortere åpningstid enn vanlig. De aller fleste butikker (unntatt Bunnpris og liknende kjeder med bittesmå lokaler) stengte tidlig på pinseaften. Dette var ikke noe jeg eller de andre ansatte hadde bestemt, tvert i mot. Faktisk er det en lov som bestemmer at butikker skal stenge tidligere. For å sitere en meget seriøs kilde (les: Wikipedia): ”Pinseaften må butikker over 100 kvadratmeter stenge senest klokken 16.00.”

Altså stengte min ICA presis klokka fire denne lørdagen. Imidlertid åpnet vi klokka åtte som vanlig – min kollega og jeg var på plass en halvtime i forveien. Jeg hadde vært på jobb kvelden før, og for å være helt ærlig gledet jeg meg ikke så fryktelig mye til å tilbringe ni timer i kassa. Men må man så må man – og jeg trøstet meg med at jeg skulle gjøre en skikkelig samfunnsinnsats denne dagen. (Og at jeg fikk hundre prosent tillegg etter klokka ett). 


Vel, vel. Det var, som det gjerne er når jeg har helgevakter, strålende vær fra tidlig morgen. Kundene lot vente på seg de første timene, og vi brukte tiden vår på å sortere vekk råtne pærer og druer i fruktavdelingen. Etter hvert kom det flere kunder på besøk, og til min store skrekk hadde mange av dem en ting til felles – utallige poser med pantegods. Panteautomaten vår er fryktelig liten og fryktelig følsom, og det skal ikke mye til før den piper hysterisk eller bestemmer seg for å spytte ut flasker det tilsynelatende ikke er noe galt med. Dermed sier det seg selv at den ikke blir spesielt fornøyd når enkelte kunder presser inn seksti-søtti flasker på kort tid. GNØEØRLEFHF, sier den da. Og deretter: DUT DUT DUT DUT DUT DUT DUT. Eller, enda verre: PIIIIIIIIIIIIIIIIIP PIIIIIIIIIIIIIIIIIIP PIIIIIIIIIIIIIIIIP PIIIIIIIIIIIIIIP. Sistnevnte lyd, som er den verste lyden jeg vet om, betyr at panteautomaten er skikkelig sint og sur. Og da er det ikke alltid like lett å gjøre den glad igjen.

Pinseaften, fra nå av bedre kjent som ”Den store pantedagen”, ble med andre ord ingen stor fornøyelse. Det ble en del DUT DUT DUT og PIIIIIIIIIIIIIP PIIIIIIIIIIIP, for å si det sånn. Panteautomaten hadde ingen god dag, og det hadde ærlig talt ikke jeg heller. Jeg var sliten og jobb-lei i utgangspunktet, og når kundene i tillegg begynte å stille irriterende spørsmål…

Sur kunde med 1500 flasker: Hvorfor fungerer ikke panteautomaten nå? Flaskene mine kommer jo bare ut igjen!
Jeg: Eh… faktisk vet jeg ikke helt hvorfor automaten ikke vil ta flaskene. Vent litt, jeg skal… -
Sur kunde med 1500 flasker: Vet du ikke hvorfor? Jobber du ikke her?
Jeg: HERREGUD NÅ ER JEG SÅ JÆVLA LEI AV Å FÅ DET SPØRSMÅLET! JA, JEG JOBBER HER!!!!!

Neida, jeg sa ikke det. Bare inni meg. Til tross for diverse pantegrusomheter (jeg blir fortsatt litt sint ved synet av en pantekunde) var det enkelte artige lyspunkter i løpet av de ni timene på jobb.

Gammel dame: Heisann! Du, er det ikke sånn at dere pleier å ha halv pris på påskegodt?
Jeg og min kollega i kor: EH… jooda. For to måneder siden. Nå er det pinse.

Kollegaen min (som er en servicemaskin av dimensjoner) fikk den gamle damen til å kjøpe en annen type godt i stedet. Da hun gikk ut av butikken litt seinere, fornøyd som få, fniste vi. Det begynner tross alt å bli en stund siden påskegodtet ble solgt til halv pris.

Som jeg sikkert har nevnt tidligere i løpet av dette (fordømt lange) innlegget – det var ikke spesielt mange kunder innom butikken på pinseaften. Ikke før klokka ble fem på fire. Noen av dere husker kanskje at vi skulle stenge presis klokka fire denne dagen? Vel, kundene kunne ikke brydd seg mindre. Her skulle det handles til den store gullmedalje, og alle vet jo at en lørdagshandel helst gjøres i sneglefart. På dette tidspunktet hadde jeg DUT DUT DUT og PIIIIIIIIP PIIIIIIIIIIIP i hodet, og bittelitt lyst til å komme meg hjem. Derfor vil jeg ikke akkurat påstå at jeg ble smørblid da kundene sprintet inn i butikken som om de var på jakt etter en skjult diamant.

Klokka ble fem over fire. Klokka nærmet seg ti over fire. Og vi hadde fortsatt ikke fått muligheten til å stenge. Butikken skulle vært stengt presis fire (jeg har et sterkt behov for å gjenta dette hundre ganger), og etter den tid brøt vi faktisk loven. For å være helt ærlig dreit jeg ganske langt i loven akkurat da, jeg brydde meg mest om meg selv og min egen stakkars kropp. Kollegaen min var også temmelig gåen, og vi bestemte oss for å lukke igjen skyvedøra slik at flere kunder ikke kunne slippe inn. Brydde folk seg om det? Gjett to ganger. Kundene glante dumt på døra, før de bestemte seg for å åpne den med hendene.

Jeg (henvendt til en dame med en unge på slep): Jeg beklager, men vi skal dessverre stenge nå.
Dame: Jada, jeg vet det. Skal bare ha et par ting! 


Deretter hentet hun en mini-handlevogn til avkommet sitt og trasket rolig inn i lokalet. Jeg hadde mest lyst til å samle både henne og alle de andre kundene inn i en håv, for så å kaste dem utover parkeringsplassen og le ondt. Akkurat dét lot seg naturligvis ikke gjøre, og som regel tenker jeg ikke slike tanker om kundene mine heller. Jeg var bare veldig sliten og lei. Butikken hadde vært åpen siden klokka åtte. Hvorfor måtte alle handle ?


Etter mye om og men, hundre tusen ”beklager, nå stenger vi” og intens service for å kvitte oss med de siste kundene, fikk vi endelig låst døra ordentlig. Mens vi tok oppgjøret og ryddet i butikken, kjørte det flere biler inn på parkeringsplassen. Enkelte folk kom bort til døra og banket på den og ropte hysterisk. Jeg holdt på å skrive ”HAHA, SUCKERS!!!” på en lapp og vifte den foran nesa deres, men jeg var litt for sliten til slike fantestreker. Da vi, nesten en halvtime på overtid, kunne forlate butikken for godt, møtte vi en dame på vei ut. ”Å nei, har dere stengt?”, sa hun. Vi nikket og beklaget i kor. For å si det sånn – fra min side var ikke denne beklagelsen spesielt ekte. Damen holdt nemlig en pantepose i hånda. Så trist at hun ikke fikk pantet da, gitt! Kjempetrist.

24 kommentarer:

  1. hahaha xD jeg og jobbet pinseaften og var ferdig 16.00.. var hjemme kl 17.00

    SvarSlett
  2. Jeg hater det når kundene river ned dører og alt, selvom vi har lukket de og prøver å stenge :b

    SvarSlett
  3. Haha! For en dag!

    SvarSlett
  4. Hehe. Det med stenging hørtes kjent ut. For noen år siden jobbet jeg i en blomsterbutikk, og vi pleide å senke gitteret foran inngangen halvt ned slik at det ikke skulle komme flere kunder inn i butikken etter stengetid. Tror du de brydde seg? Neppe...

    SvarSlett
  5. Jeg jobba både påskeaften og pinseaften i år. Påskeaften jobba jeg til 4 (og kunne dra fra butikken nærmere halv 5) og pinseaften var jeg ferdig kl 3. Heldige meg som bare kunne dra når jeg var ferdig og ikke vente på "siste-liten-kundene"

    SvarSlett
  6. Hihihiii, nå fikk jeg ledd godt! Så godt du skriver! Huff, så hensynsløse folk kan være, de bør ha respekt for åpningstider! Ubegripelig hvordan den mammaen kunne svare at hun visste dere stenger - og likevel bare valse inn!!? (hurpe!, hadde jeg tenkt da!) ...er ikke så from, jeg da .. har absolutt hatt både dut dut dut og piiiiip piiiip i hodet, og kjenner til hvor vanskelig det kan bli med enkel øvelser som regelrett å puste da! Artig med hun som ville ha påskegodter :) og veldig trist med hun til sist, ja ... hehe, takk for flir! Klem

    SvarSlett
  7. Sett dørene på "ut" neste gong når klokka er 4. Då kan i alle fall ikkje folk komme inn i butikken, berre ut. Ellers er det berre å vifte litt med nøklar mens ein seier at ein skal stenge osv. osv, så kjem ein fort heim

    SvarSlett
  8. Embla: Jeg kan leve på slike kommentarer en hel dag. Nesten, i hvert fall. Tusen takk! :)

    Anonym: Det var faktisk det vi gjorde. :) Døra blir ikke skikkelig låst likevel, jeg skrev jo at kundene brukte hendene til å få den opp. Vi ga uansett ganske klare signaler om at vi skulle stenge, men det var få som brydde seg. Det var nok mange som ble tatt på senga den dagen - været var så fint, og da er det lett å utsette handlingen litt for lenge...

    SvarSlett
  9. Hahaha! Akkurat det samme skjer hvert eneste år i butikken der jeg jobber. Det kommer så mange kunder rett før stengetid så alle ansatte er opptatt i kassene så ingen hadde tid til å stenge dørene, men da vi endelig fikk satt de på "ut" kom de allikevel inn.. I år fant vi igjen en kunde inne i lokalet litt over halv fem som lurte på om vi hadde stengt. Jeg sa at det hadde vi gjort for en halv time siden. -Å ja.. sa hun uten å se ut til at det brydde henne. Så det endte med at hun måtte jages bort til kassa slik at det var en mulighet for at vi andre kunne komme oss hjem den dagen. Folk altså...skjønner de ikke at de stjeler av vår fritid på denne måten?

    SvarSlett
  10. Faktisk så fant jeg påskegodt på halv pris på Bunnpris i går! 11. juni. Crazy.

    SvarSlett
  11. Haha, uffameg, noen folk er bare irriterende til de grader!

    SvarSlett
  12. Butikken jeg jobbet i hadde vært fremsynte nok til å ha eget gitter over inngang (separat inngang og utgang). I tillegg sto ass. butikksjef i døra hver gang vi skulle stenge. Veldig kjekt da vi hadde søndagsåpent...

    SvarSlett
  13. ah, pantere. hate them. bloggen deres, derimot, elsker jeg. hver og en butikkansatt må vel kjenne seg igjen her? genialt!

    SvarSlett
  14. Det samme skjeddem med meg og en kollega, på en vanlig lørdag, da. Vi stenger vanligvis åtte, og det var en god del folk ute i butikken da klokka var fem over. Hva gjør kollegaen min? Han går på lageret og kutter lyset. Folk blir helt ville, og skynder seg til kassa. Det er så vidt jeg klarer å holde latteren inne, det var så genialt. Der lærte jeg meg et aldri så lite - men ganske frekt - triks. Og det funka jo!

    Du skriver herlig, for en artig blogg. Liker den!

    SvarSlett
  15. haha, herlighet, nå har jeg lest ALLE innleggene på bloggen. Hadde aldri trodd at dagligvarebutikker kunne være så spennende.

    SvarSlett
  16. På Obs Lagunen i Bergen har de i årevis slått av lysene på deler av butikken rundt stengetid. Vi tar hintet da. (Selv er jeg naturligvis allerede på vei til kassen på dette tidspunktet). Synes det er helt greit!

    Ellers så hadde jeg glatt sagt til moren at "vel det får ikke hjelpe, vi er faktisk stengt nå" og sett dumt på henne. Jeg hadde ikke over mitt lik latt henne komme inn. Så enkelt er det!

    - Siljel

    SvarSlett
  17. // Line:
    Haha, det er nesten litt for sykt vettu. Gjennom vinduene, fra trikken, inn på restauranten. Steike, hehe! Moro da, tittet jo på trikken óg:) Ja, var sinnsykt koselig der! Skal tilbake dit om ikke lenge merker jeg:) Er jo raka vegen herifra med buss også. Elsker forresten den bloggen her! Skulle ønske jeg kunne fått uløp for noen av mine kundeirritasjoner, men de hadde nok litt for lett kjent seg igjen, siden bransjen er veldig smal.

    SvarSlett
  18. Tenkte jeg skulle dele en liten opplevelse jeg hadde på min lokale Ica med dere alle sammen. Om det er Ica som er mindre begavede eller kassedama vet jeg ikke, mulig noen her kan gi meg et svar på det spørsmålet.

    Jeg hadde for en gangs skyld med meg en haug med panteflasker, jeg er så dårlig på å pante at jeg helt sikkert er en av de kundene som fyller opp panteautomaten hver gang de er innom. Så det ble vel ca. 100 kr. i pant.

    Handlingen gikk sin gang som vanlig, med litt ekstra underholding i at en av de stakkars ansatte klarte å rive ned varer fra vare-påfyllings-tralla og knuse diverse flasker for deretter å sperre midtgangen, en rask unnamanøver på en av sidegangene så var jeg forbi og fikk avsluttet handlingen.

    Fremme ved kassa så slåes varene inn uten noe om og men, sannsynligvis klarte jeg å stable slik at det var sånn passelig enkelt å scanne varene også.

    Som mange andre Ica kunder så har jeg forøvrig blitt klistremerkesamler. Vet ikke helt om jeg synes klistremerkesamling er så flott, men det er vist noen gratis glass i enden av alle klistremerkene.Så både jeg og samboeren min samler klistremerker og gleder oss over glassene vi skal få.

    Et skår i gleden for meg er at hvis jeg handler for kr 599,90 så får jeg kun 5 klistremerker, og jeg klarer jo aldri å holde oversikt over akkurat hvor mye jeg har handlet for, og er alt for godt oppdratt til å gå på ekstra ekspedisjon for å få summen rett over nærmeste hundrelapp.

    Men nå er det kanskje på tide å komme til poenget? Jeg betaler for varene med pant + kort og finner til min store forundring at jeg har fått et flott Ica klistremerke for lite, noe jeg selvsagt - på høffligst mulig måte, gir beskjed om til kassadamen. Men nei, slik sier maksinen at det skal være. Hun påstår hardnakket at det er summen man får ETTER pant som skal være grunnlag for utdeling av klistremerker, og sier at det er det datamaskinen som forteller.

    I noen korte øyeblikk tenker jeg at det kunne vært deilig å få damen til å nulle salget for å starte på nytt, slik at jeg kunne betalt hele beløpet med kort og så fått panten i rene penger, men jeg slår det fra meg. Jeg ser forøvrig at det begynner å bli kø bak meg og ettersom jeg er en veloppdragen mann så gir jeg meg, men fortsetter å forsøke å få damen til å forstå at pant er betaling for varene og at den ikke kan trekkes ifra før klistremerkeutdelingen.

    Ica har iallefall klart å få meg til å bli en mindre fornøyd kunde, istedenfor en mer fornøyd kunde. Som jeg antar er hele poenget med klistremerke-glass-saken deres. Og selv om jeg er en veloppdragen mann, kan det godt være at jeg blir en trassmann og unngår å handle på Ica i fremtiden etter denne opplevelsen.

    Så dere som jobber hos Ica: er det kassadama (som er fast arbeidene og har jobbet der en god stund) som ikke har fått opplæring eller hadde et mildere heteslag, eller er det Ica sentralt som har problemer med å forstå hva pant faktisk er og hvordan man skal lage gode kundelojalitetsprogrammer?

    SvarSlett
  19. Haha fantastisk! skjønner deg så syykt godt! Hvorfor må folk kommer inn ETTER at vi har stengt? Sommerjobb på Rema 1000 i sommer :) Heldigvis har vi ganske forståelsesfulle pantekunder og en litt irritabel maskin :P

    SvarSlett
  20. Pant er jo ikke penger... Pant er en vare i butikkregnskapet. Uten å jobbe i ICA så har de sitt på det tørre, men at ICA ikke har tenkt på dette er litt rart...

    SvarSlett
  21. Jarle: Kassadama tar feil. Klistremerkene skal bli beregna FØR fråtrekk av pant, og muligens eit par andre ting som eg ikkje hugser i farten (men dei seier seg som regel sjølv). Dette blir påpeika både i videoen, og dei utallige pdf'ene me måtte lese før innføringen av dette ufattelig flåsete gimmick-programmet. Så dette har ICA tenkt nøye gjennom. Nøye. (I motsetning til ein del andre ting, som t.d at klistremerker på ein rull lett ramler av på veg opp og ned i bukselommer og vesker.) Dersom denne usedvanlig sløve kassadama prøver seg igjen, kan du vise til kvitteringen, der korrekt antall klistremerker står.

    Bare hyggelig :)

    SvarSlett
  22. Artig med kunder som vil inn etter stengetid ja. I slike tilfeller kan det være greit å ha en låseansvarlig som kan være hyggelig og bestemt på samme tid, som kan stå ved døra og forklare folk at de ikke kan komme inn etter stengetid selv om de bare skal ha et par ting. Er låseansvarlig ekstra hyggelig, kan han/hun da samtidig ønske kundene på vei ut en god påske, så ser det ikke så rart ut å bare stå der ved døra. :)

    Etter min erfaring godtar de fleste kundene det uten altfor lange diskusjoner. Snodigste eksempel jeg har vært borti, er han som tryglet om å få komme inn og kjøpe en cola, fem over åtte på en lørdag kveld. Jada, det er irriterende å komme fem minutter for sent, men alvorlig talt: I en middels stor by er det ikke vanskelig å finne et sted som selger cola fem over åtte på en lørdagskveld.

    SvarSlett
  23. Jarle, dette er VELDIG feil at du ikke har fått merke fordi pantelappen skjøv deg en hundrelapp ned. Vi har fått streng beskjed i butikken vår at man betaler med pantelapp på samme måte som penger, og at det ikke er en rabatt. DERFOR skal man ha merke:)

    SvarSlett
  24. Ja, hva pokker er greia med å pante på de mest travle dagene? Det være seg lille julaften, onsdag før skjærtorsdag, 3 minutter før stengetid, lørdag midt i det verste rushet. Altså?! Er det med viten og vilje? Jeg er sikker på de har brukt uker på å spionere og notere ned når vi butikkansatte har mest å gjøre, da slår panteSEKK og panteposer i fleng til. De ler nok rått for hver flaske de døtter inni så fort at automaten begynner hyle, da er de raske med å håje og rope «Kan noen få fikset den pantemaskina??»

    SvarSlett