Livet i en dagligvareforretning er ikke bare pip-pip-pip. Det er også poser som revner, ølsalg som stenger og melk som lekker. Og noen ganger litt kjærlighet. Hvilken vei skal egentlig chipen på bankkortet?

mandag 18. januar 2010

Gjesteopptreden: Samlebånd

Har du en god butikkhistorie? Har du noe du vil dele med verden? Vi tar gjerne imot gjesteopptredner! Du kan enten nå oss på Twitter @vilduhapose, legge igjen en kommentar under eller sende en mail til ingrid@prosopopeia.org.

Denne historien kommer fra Knut. Han er din venn bak ferskvarendisken, og av og til bak kassen.

Det sikreste beviset vi har for at vi nå befinner oss i postmoderniteten, og ikke i det moderne industrialiserte samfunnet, er at folk ikke lengre vet hvordan samlebånd fungerer. Tro det eller ei, det finnes åpenbare metoder for hvordan varer best kan legges på samlebåndet for å oppnå en mest mulig sikker, effektiv, rask og fornøyelig handleopplevelse både for deg og din venn bak kassen.

Samlebånd for nybegynnere
1) "Haugen". Å stå i kø kan være en psykologisk påkjennelse som svekker folks eller normale kognitive evner. Dette utmaner seg spesielt når man er "neste mann" til å bli ekspedert. Av en eller annen mystisk grunn er det eneste målet for "neste mann" å få alle varene på båndet fortest mulig. Jo mer varer, jo raskere må de på båndet. De åpenbare –men åpenbart ikke åpenbart nok– feilene i denne effektivitetsrasjonalistiske måten å takle situasjonen som "neste mann" på utarter seg når følgende ting skjer: a) varene detter ned på gulvet, i 20% av tilfellene er dette en ølflaske, b) varene drar med seg ting som er stablet rundt kassen, c) det tar mer tid for kassebetjenten å slå i gjennom varene fordi hun/han er tvunget til å gjøre manøvre man vanligvis finner i spillet Jenga.

2) "Bowlingkjeglene". Brus kommer i flasker. Flasker er sylinderformede gjenstander og har en relativt høy egenvekt i forhold til diameteren i bunnen. Kombinert med at tyngdepunktet er jevnt ut over hele høyden fører dette til at flasker ikke står særlig stabilt, iallefall ikke på et underlag som beveger seg. Man trenger ikke 3FY for å ha fått med seg dette. Allikevel synes folk det er lurt å sette flasker vertikalt på båndet. På Vinmonopolet går dette fordi her har man tatt det til etterettning at varebeholdningen stort sett består av disse gjenstandende, og har derfor skrudd ned tempoet på båndet betraktelig (det pleier heller ikke å være så langt). I matbutikker er det en helt annen situasjon, og jo større butikk, jo fortere går båndene. Det eneste positive som kommer ut av dette er at din venn i kassen for øvd opp sine finmotoriske evner fordi hun/han er nødt til å redde flaskene dine når disse kommer veltende inn. Og ja, dersom du setter flaskene på båndet på denne måten, ikke klag over at vi er "uforsiktige" eller at "nå blir cola’n flat" når vi er nødt til å gjøre en slik redningsmanøver.

3) "Pris- og matkjenneren". Dette er ikke direkte relatert til samlebåndets fysiske natur, men heller dens "sosiologiske kontekst". I noen tilfeller oppstår situasjonen der kasseren ikke umiddelbart får scannet inn varen ved hjelp av dens strekkode, eller har hjerneteppe når det kommer til PLU nummeret til sharonfrukten/aroma-soppen/sitrongresset/piel-de-sapo-melonen eller hva enn esoterisk grønnsak du tror du vil lage imponerende mat med. Kunden observerer gjerne litt rynking i pannen, trykking og sjekking i sladrelistene. Dette er ikke en invitasjon til å formidle 1) prisen på produktet, eller 2) opplysning på hva produktet heter. Dersom du enten kan EAN-koden eller PLU-koden er det en annen sak. Stort sett alle som sitter i kassen (og som ikke har "under opplæring" spikret til bryset) er klar over at det du forsøker å imponere gourmétvennene dine med er en carambol. Prisen har vi heller ikke bruk for, fordi butikken er best kjent med å bruke den rette koden fordi da får man oversikt over hva som blir solgt (og dette er tro-det-eller-ei viktig for butikker å vite). Det finnes bare ett unntak hvor kunden bør komme med slike opplysninger, og det er når din venn i kassen spør deg (noe vi forøvrig hater å måtte gjøre). Er du interessert i en effektiv og hyggelig handleopplevelse kommer du med opplysningen uten sarkastiske "dette burde du vite", eller tilbyr deg å sjekke prisen selv om det er mye kø (ikke alle kan forlate kassen sin og må derfor ringe på en annen).

4) "Lapp-o-strofe". Penger, vensafe-lapper og lignende skal ikke legges på båndet, men på den lille skålen rett foran deg eller rett i hendene til din venn i kassen. Dette burde ikke behøve forklaring.

Samlebånd for viderekommende
Når man har tatt disse punktene til etterettning vil man kanskje prøve å bli en bedre kunde. Hvordan går man videre for å sikre en sikker, effektiv, rask og fornøyelig handleopplevelse både for seg selv og ens venn bak kassen? Her er noen tips:

1) Tunge, store og harde ting først. De varene du er minst redd for og som tåler mest bør først opp på båndet. Dette vil alle tjene på. Disse vil ligge nederst i andre enden og komme først opp i posen/vognen igjen. De vil heller ikke risikere å knuse chipsposen/tomatene eller eggene dersom din venn bak kassen ikke får lagt disse varene til side. (Vi er klar over at dette krever litt koordinering fordi disse varene gjerne ligger nederst i handlekurven, men det burde i nesten alle tilfeller være overkommelig.)

2) Vent til det er plass på båndet før du fortsetter å legge ting på båndet. Vi vil helst ha varer i kun ett lag (en ideel verden ville disse bli lagt med strekkoden klar mot scanneren, men vi er jo tross alt bare mennesker).

3) Flasker, spesielt 1.5l flasker legges på båndet med tuten vendt mot kassen (for å unngå "rulle-effekten").

4) Spør etter pose (evt. takk ja til pose) i begynnelsen og send din medhjelper ned for å begynne pakkingen, evt. begynn selv om du har mange varer. To ting oppnås: du slipper å se dumt ut i luften og føle trangen til å opplyse din venn i kassen om at det er en "sellerirot" og at den koster "seksnitti"), og du kommer deg fortere ut av butikken.

32 kommentarer:

  1. Aaaah. Jeg elsker dette. Ler så jeg griner. Håper det norske folket skjerper seg snart når det kommer til matvarehandling.

    PS: Skrivefeil i det fjerde avsnittet.
    Kunden observerer hjerne....Wops, skulle vel stått gjerne? :)

    ellers takk for at du redder dagen min.

    SvarSlett
  2. Takk for mange gode tips, Knut.

    Når jeg har fått tilgodelapp fra Tomra-automat, så pleier jeg å legge den på båndet, sammen med varene. Er dette plagsomt for dere? Jeg mener, dere må jo skanne strekkoden, så det er liksom det mest naturlige stedet å legge den ...

    Jeg må innrømme at jeg hittil har vært mer bekymret for at flaskene skal rulle enn at de skal velte, så jeg har for (u)vane å sette dem stående på båndet. Som regel går det bra, men av og til faller de overende. (Det hadde rett og slett ikke falt meg inn at det går an å legge tuten parallelt med fartsretningen på båndet, så her blir det skjerpings, det kan jeg love deg.)

    SvarSlett
  3. Arj: i bunn og grunn er det mye kjekkere for oss om du heller bruker skåla til alt som kan minne om papirlapper, da disse kan bli skvist ned sammen med båndet, skjønner? Og siden båndet går automatisk (noe spesielt eldre damer ikke skjønner), så kan det være fort gjort.

    SvarSlett
  4. 5 år med høyere utdannelse og jeg har fremdeles ikke lært meg å korrekturlese mine egne tekster. Jeg legger meg flat :)

    SvarSlett
  5. Oj, voksenopplæring! Jeg fikk vite minst et par ting jeg ikke kunne fra før av å lese dette.

    Jeg prøver å legge varene sånn at strekkoden peker riktig vei, sånn at personen i kassa slipper å snu og vende for mye på allting. Men jeg vet jo ikke egentlig om det er noen vits i, eller blir satt pris på, eller noenting. Er det noen vits i? Blir det satt pris på?

    SvarSlett
  6. Even T:

    JA! Det blir satt pris på! Jeg forguder (nesten) de kundene som legger varene med strekkoden mot seg og scanneren.

    Ellers må jeg si meg enig i at stående flasker og juicekartonger er noe av det mest irriterende jeg vet om. Jeg aner ikke hvor mange ganger jeg har lurt på om jeg har knekt en finger eller et annet bein i hånda pga en jævla 1,5l-flaske eller tre som har falt oppå hånda mi når jeg ikke har rukket å reagere. Argh.

    Og de der pantelappene o.l: slutt å legg de på båndet!!! Bli iallefall ikke sint om de forsvinner! Det er kun DIN feil, ene og alene. Ikke min. GRRR.

    SvarSlett
  7. Jeg opplyser konsekvent om prisen dersom jeg kan spore et øyeblikks tvil. Frem til dette øyeblikket har jeg trodd jeg var en god kunde, men innser nå mine feilsteg!

    Hva med kunder som prater mens dere biiper?

    SvarSlett
  8. Mja... jeg vil nå fortsette å legge pantelappene på båndet (seff. oppå noe - f.eks smørpakken, ikke rett på båndet) til jeg er overbevist om at den som sitter i kassen faktisk sjekker skåla. Hittil har den sikreste måten å miste panten på vært å legge pantelappen nettopp der, i skåla.

    Resten av punktene er jeg enige i. Jeg synes forøvrig det hadde vært lurt å flytte grøntavdelingen et sted hvor grønnsakene (blant annet salaten) ikke uunngåelig havnet UNDER egg. melk og kjøtt...

    SvarSlett
  9. Even T: Ja, det blir satt pris på! Jeg har dog bare opplevd det én gang, men det var like før jeg begynte å gråte av glede. Hadde lyst til å ta med kunden hjem også, meen det hadde kanskje vært litt kleint.

    Kris Blix: Om verken strekkoden, EAN-koden eller varesøket er til hjelp, pleier jeg å spørre om pris. Problemet er at kunden _alltid_ slår av minst 50%. Om du sier riktig pris, så kan du være til hjelp, men som oftest klarer vi oss selv.

    Smgj: Hvordan klarer du å miste pantelappen om den ligger i skålen? Du kan evt gi den rett til kassereren (om den ikke slår inn varer) typ, før du skal betale. Og om du er i tvil om den har blitt skannet inn, kan du jo bare spørre. (:

    SvarSlett
  10. hihi
    like vittig som alltid :)

    Har aldri sitti i matbutikk/butikk med rullebånd. Men med en del år i ungdommen jobbende i gartneri hvor alle priser ble regnet ut på papir... (kalkulatorene ble våte og knela fortere enn fy og sjefen gadd ikke kjøpe fancy kassaaparat), så har jeg litt erfaring med sånne kunder som insisterer på å fortelle deg hva de skal betale for ting. Fint at du kunden har regnet ut hva de syv plantene koster til sammen der du står og regner opp ned i hodet, men jeg må jo uansett regne det ut, kan jo ikke la deg selv bestemme hva du skal betale liksom. Og jeg har hatt en lang dag takk skal du ha for å få meg til å føle meg bitteliten...

    Men tilbake til matvarer, jeg snur faktisk ofte så strekkoden er synlig, men er det sånn at de må scannes en bestemt vei, eller funker det om du scanner en kode opp ned?

    SvarSlett
  11. Det er litt forskjell på slike scannere, i matbutikker er det som oftes en slik som sender laserlys i mange mange forskjellige retninger, så strekkoden kan være i nesten hvilken som helst posisjon.

    Dog, noen lager utrolig dårlige strekkoder (Sjeggerød-produkter og brødposer kan være "a-pain-in-the-ass") der vi ofte må taste inn tallene manuelt. På Coop OBS! har cd i tillegg en handscanner. Den er utrolig grei når man skal ta store og tunge ting, og da må strekkkoden være "en bestemt vei".

    SvarSlett
  12. vaskeklut, Ingrid: så bra! Det har hendt seg noen ganger at jeg har satt alle strekkodene rett vei bare for å være sær, men hvis det er så lite som skal til for å bli dagens helt så skal jeg jammen begynne å gjøre det konsekvent.

    SvarSlett
  13. For en digg blogg. Har selv en fortid som ansatt på en Bunnpris-butikk, og jeg kan trygt si at jeg kjenner meg igjen i det meste som skrives her. Får nesten lyst til å bidra med en historie selv, om jeg kommer på noe.

    Jeg vil tilføye at det med å ikke legge varer oppå hverandre på samlebåndet er praktisk, fordi da slipper man å jobbe seg nedover for at sensoren ved siden av skal reagere og starte båndet i den andre enden, da dette gjerne stopper av seg selv etter en stund. Vet det er en knapp man kan bruke, men det er stress.

    SvarSlett
  14. Jo jeg mister pantelappen fordi jeg går utifra at kassereren faktisk sjekker skåla...
    Og når vedkommende ikke gjør det, så er det lett å glemme den lappen. Når den derimot kommer øverst på første smørpakke har den hittill alltid blitt spottet.

    :)

    SvarSlett
  15. Sykt bra! Kjenner meg så sinnsykt godt igjen, etter 3år på Ica er de fleste tilfeller opplevd. Noen kunder lærer aldri!

    SvarSlett
  16. Helt på kornet!
    ...men selv så liker jeg at flaskene blir lagt ned med bunnen først!

    Men så er jeg litt spesiell da...

    Fortsett, fortsett!

    SvarSlett
  17. Men altså: Når jeg har mye varer og det er mye kø blir jeg en stabler (punkt 1.1), nettopp for at jeg skal kunne gå og legge i poser selv (punkt 2.4). Hvis ikke er det jo umulig å sette i gang selv, og dermed har jeg fire bæreposer i mottaksfeltet. Hva er verst, haug i toppen eller bunnen?

    SvarSlett
  18. Jeg har alltid vært sånn at jeg snur strekkodene rett vei, men til min store fortvilelse ser jeg mange kassafolk som likevel snur/vender/vrir på varene før de endelig finner koden (som jeg egentlig hadde lagt rett vei) er dette en vanesak dere ikke blir kvitt? :) Jeg må ærlig innrømme at jeg legger røyk kortet på båndet, gjerne oppå noe annet så det ikke skal bli borte, de gangene jeg har lagt det i skåla foran kassadamen har de glemt å slå det inn og jeg har glemt at jeg skulle ha røyk. NEDTUR og måtte stoppe neste kunden i køen fordi vi begge glemte det :)

    Veldig fornøyd med bloggen deres!! :)

    SvarSlett
  19. Ingrid, vaskeklut: Jeg legger nesten alltid strekkoden riktig vei. Har aldri blitt invitert med hjem, da.

    SvarSlett
  20. Klassisk med de som forteller hva ting koster mens du saumfarer PLU-hjelperen. I begynnelsen hadde jeg store problemer med PLU-en på de forskjellige eplefarger, så da jeg la eplene oppå vekta å begynte å bla, sa kunden (helt alvorlig:) "Eh, det er epler."
    Og det med å slenge både mynt og sedler er noe bare eldre driver med. Selv barn gir meg pengene i hånda!

    SvarSlett
  21. Når det gjelder frukt, grønt og PLU-koder er det ikke rart om en blir fortalt hvilken vare det er. Jeg har sett avocado blitt slått inn som pære mer enn en gang ;) Og det er virkelig ikke gitt at den tyggistyggende 18-årgamle blondinen med oransje ansikt og sterk øyemakeup som sitter bak kassen vet forskjellen mellom granny smith og granateple.

    SvarSlett
  22. Haha, som tidligere butikkansatt er dette en fryd å lese! Ikke minst er det en fryd fordi jeg kontinuelig prøver å forbedre handlevanene og balansering av varevekt i ulike poser er min favoritt. Så utrolig tilfredsstillende når man er sikker på at de veier nesten akkurat det samme!

    Men det triste er, at jo lengre det blir siden jeg jobbet i butikk - desto mer sklir man ut av de gode rutinene. Kanskje man burde hatt butikkjobbtvang et par måneder hvert fjerde år? Bare for å hente inn de gode vanene og ikke minst; få forståelse og varig respekt for andre butikkarbeidere.

    SvarSlett
  23. Og ikke legg avisa flatt på båndet og stable varer oppå! Da gjør avisa sånn at sensoren stopper båndet, og man må løfte av alle varene før man får båndet i gang igjen.

    SvarSlett
  24. Du verden, jeg innser at jeg er den reneste drømmekunden for enhver butikkansatt. Jeg er blid og høflig, men relativt fåmælt, stabler varer forbilledlig på båndet og har betalingsmidler klare uten å surre for mye med den derre chip-en.

    Men det hjelper sikkert at jeg jobbet i butikk i årevis selv. Herreminskaper, så mange rare kunder man kommer ut for. Finfin blogg med skyhøy nostalgi- og underholdningsfaktor.

    SvarSlett
  25. Heh, nå skal jeg begynne å legge varene med strekkoden opp!
    Selv jobber jeg i en ferskvareavdeling, og dette med PLU-koder går igjen der også, for det hender at enkelte varer ikke står med egen knapp på vekta, og da må jeg sjekke PLU som står på varens etikett.
    - Det er burritos altså.
    : Ja, jeg vet det, jeg må bare--
    - Den koster 22,90.
    : Ja, men--
    - 22,90!
    : Jeg må ha KODEN!
    Alltid like festlig ;)

    SvarSlett
  26. Jeg: Vil du ha pose?
    Kunden: Ja, ser det ut som jeg har plass i lommene kanskje?

    SvarSlett
  27. Jeg: Vil du ha pose?
    Kunde: Nei, jeg putter det i lommene.
    Gjerne når de har kjøpt for tusen kroner. Jeg tar ikke spøker.

    SvarSlett
  28. Annen klassiker:

    Kasserer: Vil du ha kvittering?
    Kunde: Nei, eg får isje noe igjen på an uansett! *humrehumre*

    Først då det kom ein mann, som sa at ja, han ville ha den, for han fekk igjen på skatten (han jobba på båt eller noko), skjønte eg den spøken. Det var vel etter fire år i butikk.

    SvarSlett
  29. HERREGUD! Du ANER ikke hvor mye du nettopp tok tankene ut av hjernen min! LOL! Sitter i kassa selv, og har utallige ganger irritert meg over og tenkt på akkurat de samme tingene! Sånn...alle punktene kunne faktisk vært hentet fra mitt hode. Jeg jo så jeg gråt! You made my day!

    SvarSlett
  30. Nå har ikke jeg mer enn 2FY men "Kombinert med at tyngdepunktet er jevnt ut over hele høyden" trodde et punkt var et punkt.(skulle vel heller være kombinert med et høyt tyngdepunkt.)

    SvarSlett
  31. Jeg har gjort(spesielt det å la flaskene, brus som jeg kjøper) stå på båndet. dEt har jeg gjort mange ganger, og aldri tenkt stort over det...
    Bra innlegg:) Jeg jobber ikke i kassa selv, men etter dette fikk jeg et mer innblikk når jeg står i kassa og handler. Tror nok jeg tenker litt mer over ting jeg gjør fra nå av, og blir litt mer bevist å legge flaskene på båndet.

    SvarSlett
  32. Det verste må være pantelapper/mynt/sedlene som forsvinner inn under kassabåndet, fordi folk ikke kan holde de i hånden lenge nok til at man får tatt de. Og ikke innser at vi verken kan skru kassabåndet fra hverandre, eller la vær å betale cashguarden... Og selvfølgelig klager over hvilken udugelig kassadame du er;)

    SvarSlett