Livet i en dagligvareforretning er ikke bare pip-pip-pip. Det er også poser som revner, ølsalg som stenger og melk som lekker. Og noen ganger litt kjærlighet. Hvilken vei skal egentlig chipen på bankkortet?

torsdag 11. mars 2010

Gjesteopptreden: Fru Ekkel Ansatt

Har du en god butikkhistorie? Har du noe du vil dele med verden? Vi tar gjerne imot gjesteopptredner! Du kan enten nå oss på Twitter @vilduhapose, legge igjen en kommentar under eller sende en mail til ingrid@prosopopeia.org.

Denne historien kommer fra Katja. Hun er ikke alltid like blid og glad.

Nå som vi har hørt utallige historier om Herr Ekkel Kunde, tenkte jeg at jeg kunne dele noen historier om Fru Ekkel Ansatt – med andre ord, meg. Ikke misforstå, jeg går på ingen som helst måte inn for å være slem mot kundene, men noen ganger lar det seg ikke unngå. Ingen er perfekte hele tiden.

Scenario 1: Tidligvakt
Kiwi åpner dørene klokken syv om morgenen fra mandag til fredag. Det er sjeldent jeg får tildelt tidligvakter, men når det skjer, pleier jeg å GÅ til jobben, noe som tar én time. Jeg er sporty. (Greit, jeg har verken førerkort, bil eller penger til buss.) Det betyr at jeg må stå opp klokken fem, og dét igjen betyr at humøret er en behagelig plass mellom dårlig og helt forjævlig når jeg ankommer butikken. Selv om jeg prøver å være hyggelig mot de første kundene, er det ikke alltid like enkelt.

Kunde 1 (høflig, blid): Hei, jeg ser dere er tomme for lettmelk, har dere noe på lageret, kanskje?
Jeg (gretten, sur, trøtt, lei): Kanskje, jeg ringer på, så kommer sjefen. Spør ham.
Kunde 1 (fremdeles høflig, blid): Ja, greit.
Sjefen kommer ikke. Jeg sitter i kassen og hater ham.
Kunde 1 (FREMDELES høflig, blid): Unnskyld, jeg har det litt travelt, kunne du kanskje sjekke selv? Kollegaene på jobben vil ha melk i kaffen skjønner du...
Jeg tenker. Egentlig kan jeg, butikken er helt tom, jeg MÅ ikke sitte i kassen akkurat nå. Jeg orker bare ikke å reise meg.
Jeg (50% høflig, 50% likegyldig): Neeei, jeg må egentlig være i kassen... I tilfelle noen kommer.
Parkeringsplassen utenfor vinduet er helt tom. Kunde 1 ser dette og forstår at jeg er lat og vil være i fred.
Kunde 1 (FAKTISK FREMDELES HØFLIG, men med et snev av ergrelse i stemmen): Jaaaaah... Jeg får vel prøve på bensinstasjonen.
Han går. Jeg ser på klokka – fremdeles 7 timer og 45 minutter til jeg kan gå hjem.

Scenario 2: Aldersgrenser
Kunde 2 og 3, venner, sånn cirka ungdomsskolealder, kommer mot meg med hver sin Red Bull (14-årsgrense, men ingen bryr seg, egentlig) i hånden. Dagen har vært teit hittil, og jeg føler for å være teit tilbake.
Kunde 2 setter Red Bullen på båndet.
Jeg: Er du fjorten, eller?
Kunde 2: Neeeeei... Fyller fjorten om fem dager, da!
Jeg: Beklager. Ingen Red Bull på deg.
Kunde 3: Jeg er fjorten! Jeg kan kjøpe til ham! Se her, jeg har leg!
Han trykker et bankkort opp i ansiktet mitt.
Jeg: Sorry, men nå som jeg vet at du kjøper brusen til en som er under aldersgrensen, kan jeg egentlig ikke selge til deg heller. Det er ikke lov å kjøpe til noen som er under aldersgrensen.
Kunde 3: Hva?! Å kom igjen, det er jo ikke alkohol eller noe!
Djevel-Jeg: Nei.
Djevel-Jeg innvendig: MOAHAHAHAHA.
Kunde 2/3: Åsåjævligteitfaenassdrittkjerring
Kunde 2 og 3 går, tydelig sure og oppgitte.

Når jeg tenker på denne blir jeg faktisk fremdeles irritert på meg selv. Personlig både røykte og drakk jeg da jeg var 16, så det er litt ironisk at akkurat jeg skal være prippen på aldersgrenser som ingen i bunn og grunn er nøye på. Selvfølelsen ble forresten ikke noe bedre av å terrorisere småunger, så opplegget var egentlig helt bortkastet.

Scenario 3: Smågodt
Lørdag formiddag, tusen kunder, to åpne kasser, kø herifra til Svinesund.
Kunde 4 kjøper masse ting, deriblant en STOR boks med smågodt. Dessuten skal hun ha tobakk som ligger helt øverst i tobakkskapet. Jeg (163 cm) strekker meg på tå for å få tak i tobakken, ettersom tobakkskapet åpenlyst er bygd for mennesker fra 175 cm og oppover. Tobakken ligger i klem, jeg får den ikke løs.
Kunde 4 (vennlig): Får du det til?
Jeg: Jaaaaaaahfgdkjg
Kunde 4: Hmmm... Det ser ut som om du strever litt. Skal jeg hjelpe deg?
Jeg: Skal... Klare... Selv!
Kunde 4: Det er ikke noe problem, jeg kan gjerne...
I det øyeblikket løsner tobakkesken med et rykk. Jeg mister balansen, snubler og dundrer ned på båndet. Smågodtboksen velter, mister lokket og spyr skumsopp og Malaco-krokodiller i alle retninger. Dessuten greier jeg å skubbe en sekspakning egg og en melkekartong ned på gulvet. Begge knuser selvfølgelig og skaper kaos, fortvilelse og død. Alle i umiddelbar nærhet blir dusjet i egg/melk/smågodt. Storkoser seg, med andre ord.
Jeg: Eeeeehehehee... Innskild?

Som dere ser, oppfører butikkansatte seg ikke ulastelig HELE tiden- bare 99% av arbeidsdagen.

9 kommentarer:

  1. Jeg tror den siste var Den Store Butikkgudens straff for at du var Ond Ansatt tidligere på dagen. Du må umiddelbart ofre en boks joikakaker og en halv kneip, så skal du se det kommer seg.

    SvarSlett
  2. Jeg synes man bør være høflig tidlig om morgenen også.

    Men jeg synes derimot det er HELT greit å nekte både fjortenåringer redbull og syttenåringer øl og røyk. Muahaha!

    SvarSlett
  3. Noen morgener når jeg åpner butikken, så tar jeg meg i å kanskje ikke være like blid som alltid. Det som pleier å hjelpe da er å åpne iskaffen min, ta en slurk, lukke øynene, selv om det er kunder i nærheten, kanskje til og med rett foran meg, og sette på en fin sang. Ingen har noen gang blitt sure for å måtte vente til jeg har funnet 'my happy place', haha.

    En annen rar ting er at jeg som regel er blidest mot kunder når jeg er surest, som om det falske smilet ser mer ekte ut noen ganger. 'Ja, du skal ha den drittboka der, ja, også er du kjip i tillegg, dust'= Vær så god! Ha en fin dag! *fuglekvitter*

    SvarSlett
  4. Aldersgrenser liker vi!

    SvarSlett
  5. Hehe... Hadde veldig lyst til å selge Red Bull til tolvåringen som faktisk klarte å regne ut når han måtte ha vært født for å ha lov til å kjøpe den...

    SvarSlett
  6. Da jeg raskt spurte en unge som skulle kjøpe Redbull om hvilket årstall han var født i, svarte han lynkjapt og uten humoristiske undertoner "1980". Made my day!

    SvarSlett
  7. Eh, kan noen henvise til loven som sier at man ikke får kjøpt Red Bull hvis man ikke er 14? Har aldri hørt om den... Jeg selger gledelig til gutter som er 9-10 år.

    Tror egentlig at dere "finner opp" aldersgrenser bare for å være vanskelige.

    Tror heller ikke det finnes en lovbestemt aldersgrense på filmer og spill. Det er en ANBEFALT aldergrense, ikke en LOVBESTEMT aldersgrense (som det jo er på alkohol/tobakk).

    SvarSlett
  8. Aldersgrense er opp til kjedene å bestemme og det finnes ingen lovbestemt aldersgrense, dette ifølge NRK i januar.

    Spør du derimot nettsiden ung.no får du dette til svar (for over et år siden);
    "Myndighetene prøver derfor å begrense dette ved å ha en grense på 18 år for disse drikkene."

    Merkelig..

    SvarSlett
  9. Jeg elsker virkelig å lese det du/dere skriver her.

    Hadde det vært meg som hadde stått der når du datt ned fra stole, tror jeg muligens hadde begynt å ledd virkelig godt. (Jeg hadde såklart sagt at det går bra når du sa unskyld)

    SvarSlett