Livet i en dagligvareforretning er ikke bare pip-pip-pip. Det er også poser som revner, ølsalg som stenger og melk som lekker. Og noen ganger litt kjærlighet. Hvilken vei skal egentlig chipen på bankkortet?

fredag 5. mars 2010

Superkunden

Historier om snille kunder er etterlyst. Selv om Ingrid oppfylte leserønsket i går, har jeg også lyst til å bidra. Da jeg jobbet på mandag brukte jeg mye tid på å lete i hukommelsen etter snille kunder. Og mens jeg ryddet i kosmetikkhylla (som forøvrig ble meget lekker), dukket Superkunden opp i hodet mitt.

Superkunden kom på besøk i høst, og det forundrer meg litt at jeg ikke har skrevet om han før. Det var en vanlig mandag, og jeg var selvfølgelig på plass i kassa. Det var få kunder for øyeblikket, og jeg satt og irriterte meg grenseløst over at visse kunder (les: nesten alle) ikke klarer å dytte handlevognene ordentlig på plass i rekka. La meg illustrere problemet:


Ser dere? I stedet for å bruke ett eller to sekunder på å dytte handlevogna si pent inn i rekka, foretrekker så å si samtlige kunder denne halvveis-løsningen. Gjett tre ganger hvem som regelmessig må traske bort til handlevognene og bruke verdifull muskelkraft på å dytte dem på plass?

...

Greit, jeg skal innrømme at det ikke er så fryktelig krevende. Men nettopp derfor er det vanskelig å forstå hvorfor kundene ikke gidder å dytte vognene skikkelig inn i rekka! Superkunden var av samme oppfatning som meg. Som nevnt kom han på besøk mens det var få andre kunder i butikken, og jeg skulle akkurat til å reise meg for å dytte vognene på plass.

Superkunden (ser på kaoset av vogner): Åh, jeg er så lei av at vognene står slik! Hvorfor kan ikke folk sette dem skikkelig på plass?
Jeg: Hehe, ikke godt å si! Jeg irriterer meg veldig over det.
Superkunden: Jeg også! Jeg skjønner ikke hvorfor det stadig oppstår et slikt kaos. Det tar jo to sekunder å sette vogna inn i rekka!
Er du sendt fra oven?
Jeg (relativt amazed av denne fantastiske kunden): Helt enig!
Superkunden: Hadde alle satt vognene pent på plass, hadde verden vært et bedre sted!
Vil du gifte deg med meg? Vær så snill?
Jeg: Ja! Enig!

Etter å ha betalt og pakket sammen varene sine, dyttet Superkunden handlevogna pent på plass. Han smilte skjevt til meg idet vogna smalt inn i rekka. Resten av arbeidsdagen var jeg i strålende humør, takket være Superkunden. Dessverre har han aldri kommet tilbake. Hvem vet - kanskje han vandrer rundt fra butikk til butikk, kun for å spre glede? Han lyktes i hvert fall hos meg!

12 kommentarer:

  1. hehe, søt historie.

    SvarSlett
  2. Er det nå jeg skal si at jeg har begynt å sjekke hvor strekkodene på varene er og plassere dem riktig i forhold til kassa? :D

    SvarSlett
  3. Det har faktisk jeg goså begynt med!! Haha :D

    SvarSlett
  4. Og jeg! Han i kassaen på Kiwi smilte da han oppdaget at alle varene stod med strekkoden mot bippemaskinen (scanneren?) da jeg handlet :D

    SvarSlett
  5. «Hadde alle satt vognene pent på plass, hadde verden vært et bedre sted!»

    Ja. Da hadde ikke dagligvarekjedene behøvd å bruke sånne handlevogner som man må låse opp med tier. Jeg skjønner jo at handlevognene koster mange penger, og at de ofte blir stjålet, men det er jo ergerlig å stå der uten en eneste tier i lomemboka.

    SvarSlett
  6. Arj: Skaff den en mynt og ha den på nøkkelknippet eller noe du alltid har med deg, så slipper du å ergre deg! (:

    SvarSlett
  7. Jeg vet at butikker låner ut poletter hvis man spør:) Har selv fått låne når jeg ikke har hatt noen mynter liggende.

    Det med at handlevogner "koster" en tier å låne er jo egentlig greit, synes jeg. Da blir vognene satt på plass, og ingen stikker av med den;) Eller fra den....

    Og så vil jo ingen i hele verden gi fra seg en tier til noen andre, det er jo tross alt litt penger, det også! :D Og har man ikke penger til en vogn, så finnes det heldigvis kurver.

    SvarSlett
  8. Apropos handlevogner!
    Jeg jobber i matbutikk og satt i kasse på en lørdag. Det er mye å gjøre på lørdager, så å bli ropt på og hoiet på for å løse ut vogner, låne dem en 10'er, nøkkelringmynt osv. setter jeg generelt sett ikke pris på. Andre kunder står på den andre siden av båndet, og de har stått der lengre enn deg som nettopp kom.

    Kunde: Unnskyld! HALLLOOOOOOO!!
    (jeg snur meg)
    Har du en sånn dings!?!?!
    (jeg har mange dingser jeg, men skjønner jo at det ikke alltid så lett å få sagt det en vil si)
    Jeg: Jeg har dessverre ikke flere igjen, men hvis du venter et lite øyeblikk, så kommer det en og låser opp en vogn til deg.
    Kunde: (viftende med bankkortet sitt) Ja, herregud - handlevognene deres tar jo ikke VISA!

    SvarSlett
  9. Da jeg jobbet på Coop Mega, brukte det ofte å komme en "kunde" innom kun for å hjelpe oss å sette på plass vogner og rydde kurvene. Han var innom flere ganger i uka, helt på eget initiativ!Han var trygdet, og hadde nok lite å gjøre. Kanskje han var litt ensom? Securitasvaktene brukte å ta han med på pauserommet og gi han kaffe og prate litt med han.

    SvarSlett
  10. Når jeg er på butikken med noen og venter på at de skal bli ferdig å betale bruker jeg ofte å rydde litt handlevogner. Like greit det som å stå rett opp og ned og irritere meg over dem.

    Men det blir med et par-tre vogner, føler folk ser på meg som om jeg er passe rar når jeg faktisk rydder opp etter andre enn meg selv... :)

    SvarSlett