Livet i en dagligvareforretning er ikke bare pip-pip-pip. Det er også poser som revner, ølsalg som stenger og melk som lekker. Og noen ganger litt kjærlighet. Hvilken vei skal egentlig chipen på bankkortet?

mandag 8. mars 2010

Gjesteppptreden: Sylteagurksøl

Har du en god butikkhistorie? Har du noe du vil dele med verden? Vi tar gjerne imot gjesteopptredner! Du kan enten nå oss på Twitter @vilduhapose, legge igjen en kommentar under eller sende en mail til ingrid@prosopopeia.org.

Daniel hadde for en tid tilbake et gjesteinnlegg om da han møtte en svært snørrete kunde. Nå er han tilbake med enda en historie fra Bunnpris-livet sitt – denne gangen forble han tørr.

En sliten herremann i 50-åra kommer bort til en staut Bunnprisansatt (meg) og lurer på hvor sylteagurken står.
Jeg: Kom her, så skal jeg vise deg jeg.
Fyr: Jah..

Vi ankommer hylla og jeg viser vårt flotte utvalg
Fyr: Jeg tar den der jeg.
Han velger Eldorado-sylteagurk.
Jeg: Ja, den er god vettøøø.
Fyr: Ja. Kan du åpne lokket til meg, kanskje? Jeg har en vond hånd.
Jeg: Ja, klart det.

Det viser seg at lokket sitter ekstra godt på dette glasset. Ja, det var ingenting i veien med muskelmassen min...
Jeg: Den satt godt denne, gitt.
Jeg dunker glasset forsiktig i hyllekanten og lokket må gi slipp.
Jeg: Voila, der vettø.

Fyren ser meget undrende på meg.

Fyr: Hva gjorde du nå?
Jeg: Jeg dunka glasset i kanten så det skulle løsne.
Fyr: Nei, det har jeg aldri hørt om. Blir det ikke ødelagt?
Jeg: Neida, jeg var ganske forsiktig. Tror det gikk bra.

Fyren er fortsatt meget undrende og skeptisk.

Fyr: Tror ikke jeg vil ha den altså.
Jeg: Hvorfor det? Det er jo ikke noe galt med det. Jeg åpna det jo bare.
Fyr: Nei, aldri hørt om å dunke glasset sånn. Sikkert ikke bra.
Jeg: Eeh...
Fyr: Tar et annet glass, jeg.
Jeg: Heh, janeidet. Jeg har jo åpnet dette til deg nå da.
Fyr: Ja. Tar et annet, jeg.
Jeg: Dugjørveldet. Skal vel åpne det til deg også da?
Fyr: Gjerne.

Jeg åpner et nytt glass... Uten å dunke.

Jeg: Vær så god
Fyr: Takk.

Svinn.

4 kommentarer: