Livet i en dagligvareforretning er ikke bare pip-pip-pip. Det er også poser som revner, ølsalg som stenger og melk som lekker. Og noen ganger litt kjærlighet. Hvilken vei skal egentlig chipen på bankkortet?

torsdag 17. september 2009

Kodemoro

Som Ingrid er inne på i innlegget under her, er det utrolig morsomt å ha kodequiz. Riktignok er dette en aktivitet med begrensede muligheter - det finnes jo faktisk mennesker som ikke jobber i butikk. I fjor, før jeg begynte å sitte i kassa, opplevde jeg at tre festdeltakere satte i gang med kodekonkurranse. Alle sammen jobbet på Ica, og jeg irriterte meg kraftig over den høylytte leken. I dag skjønner jeg imidlertid hvor ekstremt festlige slike konkurranser er, og benytter alltid sjansen hvis jeg treffer andre butikkansatte. Patetisk, men veldig moro. Jeg lover.

Uansett - som butikkmedarbeider blir man nødt til å huske et høyt antall koder. Siden jeg sitter i kassa omtrent 90% av tiden på jobb, kan jeg selvfølgelig samtlige Icakoder utenat. Egentlig er det litt merkelig at jeg klarer å huske disse kodene så godt, for visse andre ting (som f.eks. fotosyntesen) har jeg aldri fått banka inn i hodet.

Jeg handler relativt sjelden på Ica, mest fordi kjeden er litt dyr for en stakkars student. Imidlertid må jeg krype til korset av og til, og for en stund siden besøkte jeg Ica Supermarked på Sandaker. Jeg hadde dårlig tid, og selvfølgelig var det lang kø. Etter en stund skjønte jeg hvorfor ting gikk så uhorvelig sakte - dama i kassa var nybegynner. Hun kunne med andre ord nesten ingen koder. Jeg skjønte at jeg måtte gi henne en hjelpende... røst. Selv om hun ikke ekspederte meg.

Jeg: 4042.
Kassadame: Hva?
Jeg: Koden på plommer er 4042.
Kassadama glaner skeptisk på meg. Antakelig tror hun jeg er den nye Rainman. Så taster hun inn koden. Den er selvfølgelig riktig, for plommekoden er en av mine spesialiteter. Neste vare er reker.
Jeg: 791.
Kunden som ekspederes snur seg og ser på meg som om jeg skulle være en psykiatrisk pasient på flukt.
Jeg: Glemte jeg å si at jeg jobber på Ica?

Vel, vel. Køen gikk framover, og dama i kassa fikk masse omsorgsfull hjelp.

(Dessuten rakk jeg trikken min med to sekunders margin. Great success!)




PS. Det er frekt å lese en blogg uten å kommentere. Skjerp dere!

5 kommentarer:

  1. Jeg kommenterer! Nå vet jeg ikke helt hva jeg skal si, men dette var jo, som alltid, et morsomt innlegg. Jeg ler høyt når jeg leser denne bloggen. Dette ble en litt klein kommentar da. Men jeg skal skjerpe meg!
    Kommententerte jeg forresten på noe annet her for litt siden? Hm...

    SvarSlett
  2. Jeg kommenterer kanskje ikke, men jeg kan love deg at jeg er en ivrig leser som er innom bloggen din opptil flere ganger om dagen med et håp om at du skal ha oppdatert igjen, og jeg kjenner lykken inni meg hver gang du har gjort det. Dette er en av mine favorittblogger.

    SvarSlett
  3. bananer på safari: 2244
    agurk: 6801
    5 år siden jeg jobbet der. kommer aldri til å glemme det.
    derimut jævlig kjipt visst man glemmer å trykke på PLU knappen

    SvarSlett