Livet i en dagligvareforretning er ikke bare pip-pip-pip. Det er også poser som revner, ølsalg som stenger og melk som lekker. Og noen ganger litt kjærlighet. Hvilken vei skal egentlig chipen på bankkortet?

onsdag 13. januar 2010

Kaste flasker i miljøstasjonen? Nei takk!

I butikken min har vi en kjempefin panteautomat. Den piper når den er full, og sier ifra når den trenger en vask. Faktisk maser den på deg helt til den blir vasket. Etter rengjøringen blir den imidlertid glad igjen. ”Takk for at du vasket meg!” står det på skjermen.

Som butikkansatt får man gjerne et spesielt forhold til dette miljøapparatet, og jeg er selvfølgelig intet unntak. Det hender titt og ofte at jeg gir panteautomaten en kjærlig klaps når jeg går forbi.

(GREIT, jeg gjør kanskje ikke det. Men jeg kunne sikkert ha gjort det!)

Ved siden av panteautomaten er det en søppelsekk. Denne søppelsekken er det meningen at kundene skal kaste ekle plastikkposer og den slags i. Omtrent førti skritt unna butikken er det en miljøstasjon. I den er det meningen at folk i nærområdet skal kaste vinflasker og andre glassgreier oppi. Skal vi ta det en gang til, slik at alle får det med seg? Plastikkposer og annet søppel kastes i søppelposen ved siden av automaten. Vinflasker, syltetøyglass etc. skal stappes i miljøstasjonen. På den måten unngår vi at butikkens søppelpose blir full av glassflasker og alkoholgris (noe som både er stygt og ekkelt), mens miljøstasjonen får velfortjent påfyll. En enkel og grei løsning, ikke sant? Vel... ikke for alle.

Familiefar: Wops, jeg har visst tatt med meg noen vinflasker i dag. Haha, de kan jo ikke pantes!
Jeg
: Hehe, nei. Men det er en miljøstasjon der nede!

Mannen snur seg og ser miljøstasjonen, som står litt nedenfor parkeringsplassen. Det regner ute.

Familiefar: Æh, jeg har egentlig litt dårlig tid nå. Kaster flaskene i denne posen jeg, det går vel greit?
NEI! Det går ikke greit!

Jeg
: Øh, egentlig skal det ikke kastes glassflasker i den pos-

Lenger kom jeg ikke før alle flaskene var slengt oppi søppelposen, som var ganske full fra før. På slutten av arbeidsdagen gikk jeg og min kollega ned til miljøstasjonen og kastet flaskene der. Det tok oss tross alt bare to minutter, selv i regnværet.


Kåpedame
: Oj! Rusbrusflasker kan kanskje ikke pantes, eller?
Jeg
: Nei, slike flasker er det ikke pant på.

Damen prøver å stappe flaskene inn i maskina et par ganger til. Det er tydeligvis veldig festlig å se på at de kommer ut igjen nederst.

Kåpedame: Nei, dette fungerer visst ikke!
SURPRISE!

Jeg
: Eh, som sagt er det ikke pant på rusbrusflasker.
Kåpedame
: Du hadde visst rett, ja! Hm. Skal jeg bare kaste flaskene oppi denne posen da, eller?
Neiiiiiiii.

Jeg
: Det hadde vært kjempefint om du kastet dem i miljøstasjonen i stedet! Den står rett der borte!
Kåpedame
: Åja. Jeg kan gjøre det når jeg er ferdig med å handle!

Kunden la flaskene i handlevognen sin og gikk inn i butikken. Hun brukte lang tid på å handle, og det endte med at hun ble ekspedert av en annen kasserer. Et par timer seinere oppdaget jeg at rusbrusflaskene lå på toppen av søppelposen. Damen hadde slengt dem oppi på vei ut. Ved siden av søppelposen, som nå var stappfull, sto det en tom vinflaske og en Bacardi. Gulvet brukes gjerne som reserve dersom posen er full, nemlig. Ved flere anledninger har kunder satt fra seg bæreposer fulle av glassflasker. Å bruke miljøstasjonen er visst utelukket for enkelte. Ganske trist, i grunn. Hva skjedde med miljøånden?

_____________________________________________________

Apropos panteautomater: I går var en liten tur på Kiwi. Da jeg sto i kassakøen og ventet på tur, begynte panteautomaten å pipe. Jeg kjente selvfølgelig igjen lyden med én gang. ”Pantebordet er fullt!”, sa munnen min helt av seg selv, slik den pleier når jeg er i min egen butikk. Ikke mindre enn tre personer foran i køen snudde seg og glante på meg som om jeg skulle vært klin gæern. Ja, ja. Vi som jobber i butikk blir kanskje litt gale etter en stund.

9 kommentarer:

  1. Blir rent nostalgisk av denne bloggen - jeg jobbet en del år i dagligvaren i starten av min yrkeskarriere. Etter at jeg sluttet tok det flere år (!) før jeg sluttet å plukke med meg tom emballasje fra hyllene når jeg var ute å handlet..:)

    Keep up the good work (og fortsett å blogge om det!)

    SvarSlett
    Svar
    1. Nå jobber jeg riktignok fortsatt innenfor dagligvare, men jeg drar faktisk frem varer, rydder og slikt når jeg er innom andre butikker enn der jeg jobber.

      Føles litt rart ut, men gjør det allikevel

      Slett
  2. Jeg blir flau på alle idiotkunders vegne når jeg leser denne fantastiske bloggen.
    Herved lover jeg å aldri være idiotkunde, alltid levere glassflasker på miljøstasjonen, ikke sette fra meg varer jeg ikke vil ha likevel, andre steder enn der de skal stå og ikke krangle om antall poser!
    (ikke at jeg noen gang har gjort noe av det ovennevnte...men nå er det offisielt liksom)!
    Puh..det var godt å få ut!

    SvarSlett
  3. Stian T.: Hoho! Jeg rydder også i hyllene når jeg besøker andre butikker. Vennene mine hater det.
    H.Strøm: Ti tomler opp! :D

    SvarSlett
  4. Kjenner meg desverre igjen her ja :p men kan ikke du komme med et forslag at daglivare buttikene kan få en miljøstasjon ved siden av panteautomaten? tenk hvor glad sjefene blir av et så fantastisk forslag. Kan hende du går kraftig opp i lønn??? Hehe... Digger bloggen. Synes det er fantastisk at det kan skrives så mye om en butikk :) keep up the good work!

    SvarSlett
  5. Hahah, kjenner meg igjen med disse pantehistoriene!

    Man kan virkelig bli gal av å jobbe i butikk. Alle lydene, for eksempel. Når noen trenger hjelp i kassa, veksel eller kø i tippinga, og for ikke å glemme panteautomaten! Av ren refleks reagerer jeg når jeg hører det piper av en slik automat.

    I tillegg blir jeg helt tullete når jeg går i anndre butikker og ser et forferdelig rot i hyllene! Et lass med papp som flyter alle steder, varer som er der de ikke skal og at varene ikke er frontet. Jeg får skikkelig lyst til å rydde, men jeg tar til vett og bestemmer meg for å ikke "hjelpe konkurrenten." HAHA

    SvarSlett
  6. Det er fristende å skylde på kundene her, men det er ganske meningsløst. Så lenge man ikke gir de et alternativ som har krever absolutt 0 innsats (i realiteten litt mer, noe som gir en balanse mot det faktum at de kanskje skjønner at det ikke er optimalt at de kaster det i den posen som er der), så vil du ha dette problemet.

    Hvorfor tror du at det er pant i utganspunktet? Mennesker oppfører seg ganske forutsigbart og tar hele tiden valg etter en linje som gir de minst motstand/høyest insentiver. Dagligvarebutikkene trenger miljøstasjoner _inne_ på butikken som er rett ved siden av pantemaskinen. Og så kommer vel hele problemet med at dette ikke er gratis for butikken og at regningen for dette burde ligge kommunalt blabla. Interessant hvordan flasker på gulvet kan dulte borti så mye av atferd- og økonomiteori. Løsningen ligger i hvert fall ikke hos kunden.

    SvarSlett
  7. kjære Anonym..
    jeg skjønner ut ifra innlegget ditt at du er av de som ikke gidder å gå de ekstra 10 meterene. hvis man ikke skal gi mennesket noen form for utfordringer lenger (som f.eks. å ta med seg flaskene man selv har valgt å kjøpe til riktig avfalls stasjon), hva skal det bli ut av menneskene tilslutt da? kravet om service og latskap fra kundenes side øker bare mer og mer. jeg gjør iallefall mitt for å være en trivelig kunde :) hilsen butikk ansatt

    SvarSlett
  8. Eg kjenne meg så godt igjen med panteautomaten. Eg jobba på butikk i eit år, der pantemaskiene blei stadig vekk fullt opp av studenters helgefull kvar mandag. Det som irreterte meg mest var då de satte vinflakser på toppen av panteautomaten, for de ikkje orka å gå to hundre meter til miljøstasjonen. Som blei då ofte knust da eg åpna automaten (les: i stressa tilstand med kunder kjeftandes bak meg for at de ikkje fekk putte flaskene sine inn i automaten) for å trykka ut kvitteringane. Det var alltid lika kjekt å måtte koste opp klissete galsbiter frå golvet...

    SvarSlett