Livet i en dagligvareforretning er ikke bare pip-pip-pip. Det er også poser som revner, ølsalg som stenger og melk som lekker. Og noen ganger litt kjærlighet. Hvilken vei skal egentlig chipen på bankkortet?

mandag 8. februar 2010

Ole vil ha pose

Har du en god butikkhistorie? Har du noe du vil dele med verden? Vi tar gjerne imot gjesteopptredner! Du kan enten nå oss på Twitter @vilduhapose, legge igjen en kommentar under eller sende en mail til ingrid@prosopopeia.org.
Nå kan du også bli fan av 4 x bærepose and bop to the beat på Facebook.

Her om dagen fikk jeg en mail fra Ole. Ole er ganske irritert og begynner mailen med: "Selvsagt vil jeg ha pose", og fortsetter:

"Ja - jeg vil ha pose. Hva tror du egentlig? Jeg har kjøpt varer for 1200 spenn, rullebåndet er smekkfullt av alt fra bind til bananer, og så spør du om jeg skal ha pose. Drit i å spørre, bare gi meg så mange poser som det ser ut til at jeg trenger."
Hva jeg egentlig tror? Jeg tror (les: vet/har opplevd) at flere og flere kunder har med egne bærenett, trillevogner (særlig gamle damer har dette) og poser hjemmefra. Noen vil også ha papirposer og de ligger foran kassen sånn at kunden skal ta dem selv. Færre og færre vil ha plastikkposene jeg har bak kassen min. Så jeg tror at du ikke vil ha poser når du kjøper for 1200 kroner.

Det er også veldig individuelt hvor mange poser kunder vil ha. Noen vil ha én tung pose, andre vil ha to lette poser så de kan fordele vekten likt. Menn trenger alltid flere poser enn kvinner. Noen vil sortere varene alfabetisk med fem varer per pose. Andre vil ha to poser med mat som skal på hytta, en pose frysevarer og tre poser med mat som skal til bestemor. Så om du som kunde kan si "syv poser, takk" i steden for å skrike til meg og kreve 2 kroner og 50 øre tilbake da jeg regnet med at du trengte ti.

Videre skriver han: "Og ja - jeg vil ha kvitteringen også. Hvor mye sparer dere egentlig på å ikke gi kvitteringen til en kunde? 0,01 øre? Gi meg poser, og gi meg kvitteringen, please." Hvor mye vi sparer på å ikke gi kvitteringen til en kunde? Ingenting, kvitteringen kommer ut uansett. Der hvor jeg jobber vil én av åtte kunder ha kvitteringen. De blir irriterte om de får den når de ikke skal ha den, og legger den gjerne i enden av samlebåndet hvor de blir rotete. Rot er dumt, for tyggegummipakker, sjokolader og andre små varer kommer til å forsvinne der. Og da blir kundene enda sintere.

"Og en annen ting: Når du betjener meg, er det faktisk JEG som er den viktigste personen for deg akkurat da. Ikke han i kassen ved siden av, ikke han eller hun du sender SMS til. Høylytt klaging over kolleger som ikke gjør jobben sin kan du også spare meg for."
Om man som kunde blir oversett er det mulig å hinte forsiktig om at du faktisk eksisterer. Men om du gang på gang møter sure kasserere, kanskje man skal gå i seg selv? Jeg er hyggeligere mot mennesker som sier hei til meg. Jeg skal også ha sagt at jeg har aldri sendt meldinger eller klaget høylytt mens jeg ekspederer.

Om man er så misfornøyd med butikken man handler i, er det bare å gå i en annen butikk. Joker har slagordet "helt i nærheten", og jeg regner med at de holder det de lover.

"Jeg vet at du har en lavtlønnet møkkjobb der halvparten av kundene oppfører seg som idioter. På en god dag. Men ta meg på alvor, jeg bruker kanskje 6-7 tusen kroner i butikken din hver måned. Uten meg (og de andre kundene selvsagt), ingen lønn. Simple as that." Butikkyrket er ikke spesielt lavtlønnet, jeg har råd til smør på brødskiva. Det er heller ingen møkkajobb. Det som gjør det møkkete, er dårlige kunder som ikke skjønner at jeg er et menneske selv om jeg sitter bak en kasse. Men dem er det få av. Noen ganger irriterer jeg meg over at det er så få idiotkunder, som er lik få historier.

"PS: Og please: Sjekk at varene i hyllene ikke er to dager unna utløpsdato. Særlig kjøttpålegg, kyllingfileter og leverpostei. Trikset med å skyve de ferskeste varene lengst bak i hyllen har jeg gjennomskuet, men det er ikke alltid fruen og ungene er like obervante. Skjerpings!"
Er ikke det ganske logisk – at det som går ut sist står bakerst så man får solgt ut det som går ut først? Jeg har ikke behov for fløte som går ut om to uker når jeg skal bruke den samme dag.

Når Line rydder i melkeskapet i sin butikk, må hun bruke masse unødvendig tid på å "gjemme" melkekartongene med lengst holdbarhet. Melkesvinn er nemlig et tilbakevendende problem. Det er forståelig at folk ønsker å kjøpe melk som holder lenge, men kom igjen - om melka går ut den 10. eller 12. februar spiller vel strengt tatt ingen rolle? Det er i hvert fall ikke nødvendig å krype inn i melkeskapet for å få tak i melka som holder to dager lenger enn kartongene som står på første rekke. Faktisk er melk gjerne drikkbar i flere dager etter utgått dato uansett. Så det så!

Om noen så finner en vare(r) som har gått ut på dato/snart går ut på dato, så er det lov å si ifra. Jeg har ikke oversikt over alle varene vi har i butikken og når alle går ut på dato. For nei, butikkansatte bruker ikke dagene på å sjekke datostemplingen på alle varer.

34 kommentarer:

  1. hoho... Bra Dere la ut denne. Har arbeidet i butikk i to år selv. Ikke alt er like åpenbart som Ole vil ha det til.
    Keep it up! Digger bloggen! :D

    SvarSlett
  2. Jeg merker at jeg ikke liker Ole. Ole fortjener noe hardt i bakhodet.

    SvarSlett
  3. Jeg RÅDIGGER dere, Ingrid og Line!!! :D Og du, Ole, burde ta deg en titt innover deg selv. Hvem tror du at du er, egentlig?

    De som sitter i kassa kan IKKE lese tankene dine, så du burde faen ta og skjerpe deg, og si KLART OG TYDELIG ifra hvor mange poser du ønsker deg, og om du trenger kvitteringen.

    Tror du virkelig at det er verdt å bli sur for at kassadamen/-mannen ikke automatisk spør/gir deg kvitteringen? Tror du at h*n gidder å spørre deg også, når vedkommende kanskje allerede har fått 9-10 nei FØR deg?

    Nei, er det noen som trenger å skjerpe seg, så er det DU, Ole.

    Vær en GOD kunde, og hold kjeft med mindre dem i kassa virkelig gjør noe som er verdt å klage på. De jobber tross alt med å gjøre en FORBASKA GOD JOBB, og hvis ikke du trives med det, så får du finne deg et annet sted å handle.

    STÅ PÅ, Ingrid og Line!!!! :D Jeg digger dere!!!

    SvarSlett
  4. :-) Eg vil ikkje ha pose, og ikkje kvittering.

    SvarSlett
  5. Ole er en idiot. Det er alt for mange idioter her i verden. Både de som går i butikken og de som ringer og kjefter på sentralborddamene for noe de ikke aner hva dreier seg om (hei).

    Jeg liker denne bloggen. Jeg digger den, faktisk.

    SvarSlett
  6. Jeg ler så jeg griner:) Ole er en dust!

    SvarSlett
  7. Hahhaha, så herlig! Ole tror visst alle er som han. Hvilket vi ikke er.

    SvarSlett
  8. Hehe, oppdaget denne bloggen og synes den er helt herlig! Har jobbet i butikk i halvannet år, og er fortsatt ikke vant til frekke kommentarer og sure kunder. Morsomt å lese om flere i samme situasjon, og få litt humor ut av det!

    SvarSlett
  9. Dette må være en av mine favorittblogger! Utrolig moro å lese butikkhistorier. Alle kan jo kjenne seg igjen. Gennnialt!!

    SvarSlett
  10. Haha, Ole har bæsja på leggen.

    SvarSlett
  11. Jobber selv i butikk og kjenner meg alt for mye igjen.
    Beste bloggen jeg vet :)

    SvarSlett
  12. Liker at dritt-Ole nesten sier at han burde hatt lønn for å handle mye i butikken. Hater mennesker som føler at verden skylder dem noe.

    SvarSlett
  13. Ole burde ha holdt kjeft.

    SvarSlett
  14. Ole burde ta seg en bolle!
    også jobbe i en butikk i en uke eller no. Da skal vi se at han har en annen innstilling!

    SvarSlett
  15. Hysj Ole!

    Dere er fantastiske, og etter å ha lest denne bloggen er jeg mye mer bevisst på butikk-etikette :D

    SvarSlett
  16. Helt genial blogg! Fant dere i dag da jeg fikk en sideforespørsel på Facebook, og har nå ledd meg gjennom halve bloggen, digger dere :-)

    Jobber selv i butikk, og kjenner meg igjen i alt! Du kan banne på at når du har spurt 99 av 100 kunder om de skal ha kvittering og fått nei i retur, så blir nr 100 drit sur for at h*n ikke blir spurt;-)

    Gleder meg til å følge dere videre!!
    Ha en strålende uke - på jobb;-)

    SvarSlett
  17. Jeg tror Ole prøver å poengtere at han vil bli tatt på alvor som kunde. Ikke alle butikkansatte skjønner at de er til for kundenes del, og ikke omvendt. Jeg kjente meg relativt godt igjen i Oles beskrivelse, det må jeg si.

    SvarSlett
  18. "Trikset med å skyve de ferskeste varene bak i hyllen har jeg gjennomskuet, men det er ikke alltid fruen og ungene er like observante. Skjerpings!"
    Velkommen etter, Ole! Nå som du har oppdaget den lille hemmeligheten vår, er det vel bare for oss å legge om strategien. Sette de nyeste varene først slik at kundene til en hver tid får det aller ferskeste. Det at varene bak bederves trenger vi ikke å ta hensyn til i det hele tatt, det havner jo i søpla uansett. Hadde gjort jobben til Kiwi-Bob mye enklere.

    SvarSlett
  19. Ole bør lage en motblogg! "Sinte kunders stemme".

    SvarSlett
  20. Han har en blogg. Jeg skal ikke reklamere for den her, men han har postet innlegget sitt i den – uten mine kommentarer. (:

    SvarSlett
  21. Ole er sikkert en av dem som kjempeironisk sier "NEIDA JEG FÅR NOK PLASS TIL ALT I LOMMENE LOL" når jeg spør om de skal ha pose. Jeg gir aldri disse pose før de omsider ber om det.

    SvarSlett
  22. Google finner enkelt bloggen til Ole, og der står det blant annet "vilduhapose" er glimrende, om ikke annet.

    Utover det så virker det for meg som om Ole forsøke å provosere på en litt morsom måte, uten helt å lykkes, og egentlig bare framstår som "den dumme kunden".


    Og til dere om poster her: Fortsett det glimrende arbeidet på vilduhapose (og i butikkene)!

    Hilsen en annen Ole, fast leser og forhåpentligvis hyggelig kunde :-)

    SvarSlett
  23. Hahahha. For en dust! Jeg liker bloggen din jeg, jobber selv heltid i kassa på ultra og kjenner meg igjen i mange av historiene dine. Bra det er fler enn meg som har det slik!
    Må nesten skrive opp min historie fra arbeidsdagen min i går ;-)

    Som dere sikkert vet, er varene på Ultra litt dyrere enn på mange andre matvarebutikker.
    Kunden min, en eldre mann i 50-åra legger varene på båndet og sier til meg "Dette blir vel tja.. enn hundrelapp eller noe sånt det?". Jeg bare smilte og begynte å scanne varene. Så sa jeg "Dette blir nok litt dyrere, jeg har passert 100 kroner nå" (hadde enda endel varer igjen).
    "Da ble det 238 kr" sa jeg. Mannen bare måpte og snakka om hvor dyrt det var og at sa at han måtte vel bare betale det da. Jeg gav han et smil igjen.
    Så fikk jeg pengene og spurte samtidlig om han ville ha pose. Han svarte ikke, så jeg spurte han igjen. Da så han stygt på meg og sa "Vet du hva, det gidder jeg ikke å svare deg på!" . Jeg skjønte ikke hvorfor han sa det, så jeg ble bare stille. Så brølte han "Hvor dum er du egentlig? Er du VIRKELIG SÅÅÅ dum? Ser du ikke sekken på ryggen min? Da trenger jeg vel faen ikke noe pose!"

    Jeg orka ikke å svare han, men herregud så dum det går ann å bli. Hadde jeg ikke spurt han om pose, hadde han sikkert blitt fornerma over det også.
    Og forresten, da jeg begynte å ekspeditere den neste kunden etter han, ropte han "Skal jeg ikke få kvitteringen?".. Jeg turte jo ikke spørre han, fordi han bare sto å skjelte meg ut tidligere! :p

    SvarSlett
  24. Klipper og limer inn det jeg skrev til Ole på hans blogg. ;)

    ---
    Kjære Ole.
    Jobber ikke i en dagligvarebutikk, men en detaljhandel, og problemstillingen er den samme. Selv om jeg virkelig forstår at det å ta betalt for posene kan ses på som litt smålig, er det viktig å forstå at poser koster butikker fryktelig mye. Når vi bestiller trykkede poser til oss, koster en eske med si 100 poser, 599 spenn. Dette er budsjettert inn men likevel krever kjeden at vi skal slå inn bæreposer til 1 kr pr stk.

    Det som er utrolig, fryktelig, uhorvelig viktig for kunder å forstå, spesielt når det gjelder butikker som er en del av en kjede, enten det er Spar, Kiwi, Clas Ohlson eller Jernia, er at de som står i butikken, de har ekstremt lite de skulle ha sagt.

    Da kjedeledelsen for butikken jeg jobber i innførte regler for at vi skulle ta betalt for posene, ble det opprør i butikken min. Vi var virkelig i mot det, fordi vi forsto og visste at dette kom vi til å få høre av kundene våre. Ikke bare fordi at det koster de penger, men fordi at mange motsetter seg å skulle betale for å gå med reklame for oss. HELT enig der, dermed skrev vi en mail til regionssjefen vår der vi ba om en revurdering, eventuelt et grunnlag for avgjørelsen, så vi i det minste kunne prøve å forklare for kunden hvorfor ting var blitt som de var.

    Det fikk vi. En grunn altså, ikke en revurdering. Det var uaktuelt å diskutere, det var avgjort. Hadde dette vært diskutert lenger ned enn på budsjettmøtene til kjedeledelsen? Næh. Var det nødvendig da?

    Dog - grunnen vi fikk var omtrent som følger: De kunne gjerne skryte på seg at de ville få folk til å tenke seg om før de tok med en pose mtp miljø. Men nei, det var ikke så viktig - de kunne like gjerne innrømme at det var økonomiske grunner bak dette.

    Igjen. Butikken tar 1,- pr pose. Vi betaler 2,50 pr pose til de vi kjøper de av. Tjener butikken på dette? Nei. Men vi får i det minste dekket tapene delvis.

    I en normal størrelse butikk i min kjede har vi på en dag ca 600 betalende kunder daglig. Det er 1500 spenn kun i poser som er direkte tap. 1500 spenn hver åpningsdag i en måned (ca 20 dager) = 30 000 kroner i måneden.
    Det sier seg selv at å sette opp prisen på andre varer, spesielt merkevarer hvor konkurransen er sterk, er risikabelt - spesielt når det dreier seg om slike summer.

    Jeg prøver ikke å rettferdiggjøre noe som helst. Det aller viktigste for meg, er at kunder (hvor de aller fleste er ordentlig trivelige og hyggelige) skjønner at vi bare er mennesker vi også. Personen bak kassa har ikke bestemt noe som helst. La ikke kritikken av pose-policyen gå ut over de butikkansatte. Vi har ingen autoritet! Send heller en klage via post eller mail til ledelsen. Det er de som kan gjøre endringen.

    Jeg jobber hver dag, fra morgen til kveld, med å holde butikken min ryddig. Jeg jobber i en trang butikk hvor vi har veldig mye på veldig liten plass. Hver dag dedikeres til å få ting opp fra gulvet og inn i hyllene, og merke varer med pris, og få det ryddig og oversiktlig. Noen ganger må man ta et skippertak og ommøblere hele felt og hele hylleseksjoner. Det kan ta sin tid, men det blir alltid bra når det er ferdig. Når vi da får varelevering, må dette pakkes ut, og det må pakkes ut inne i butikken. Klart det blir enda trangere, litt mer ufremkommelig, litt klønete, pappesker ender opp i veien. Men vi gjør så godt vi kan, jobber så fort vi kan, rydder så snart det er mulig. Men enten må vi pakke ut varer, eller så er hyllene tomme.
    Vi har ikke noe valg.

    Er leiligheten/huset ditt alltid like prikkfritt? Hvordan ser det ut når du kommer hjem fra ferie med kofferten full av skittentøy og rot?

    Dog - generelt rotete butikker er jeg HELT enig med deg, de må begynne å prioritere annerledes.
    Men det med å sette varer med tidligst utgangsdato først i hylla, DEN skjønner jeg. Det er bare å bruke øynene, så ser du jo utgangsdatoen? Det er derfor den er stemplet på. ;)
    ---

    SvarSlett
  25. Det er jo ikke posene som er poenget. Men dersom man ville, kunne man kalkulert inn posekostnadene på linje med andre driftskostnader som strøm, husleie og så videre. Det er såpass gode marginer, særlig i dagligvarehandelen, at dette ikke hadde vært noe problem.

    Poenget er holdningene som avsløres, både i bloggen og i kommentarene. Selv om bloggen i seg selv er morsom, gir den uttrykk for en svært nedlatende holdning til oss kunder. Vi er idioter og tullinger som gjør merkelige ting, og når vi påpeker det enkle faktum at det faktisk er oss som utgjør livsgrunnlaget og betaler lønna blant annet til dem som sitter i kassen, så blir vi sett på som rariteter og duster. Åpenbart har mange av kommentatorene også jobbet i butikk, for mange av holdningene finner jeg også igjen her.

    Kanskje det er meg som begynner å bli gammel, jeg vet ikke jeg. Men jeg forventer å bli tatt på alvor når jeg kommer inn i en butikk. Det er faktisk ikke jeg som er til for butikken eller de ansatte, det er omvendt. Den holdningen forventer jeg også skal gjenspeiles i måten jeg blir behandlet på: Med respekt og kanskje litt ydmykhet. Jeg vet det sitter langt inne, kanskje særlig for dem som ser på butikkarbeidet som en McJob og bare er der for å finansiere studier eller helgefester, men likevel. Det er faktisk fri konkurranse i dagligvarehandelen, og butikker med ansatte som ikke skjønner dette, vil fort stå uten kunder.

    SvarSlett
  26. heisann, kjære anonym over meg!
    selvfølgelig skal kunden respekteres, men ydmykhet er kanskje litt mye å be om? vi er der for å gjøre handelen din så behagelig som mulig, men om det skulle innebære å la deg slippe ut all oppsamlet frustrasjon fra det siste tiåret og alt sinnet du har inni det lille hjertet ditt fordi jobben den dagen var et helvete (velkommen i klubben, forresten!), kona ligger med gartneren eller fordi du rett og slett er en sint og ekkel person, så må jeg bare be deg om å ta kvitteringen/handleposen/datovaren og skyve den en viss plass. butikkansatte er også mennesker, så jeg tror gjensidig høflighet er nøkkelbegrepet her.

    SvarSlett
  27. "(..) dersom man ville, kunne man kalkulert inn posekostnadene på linje med andre driftskostnader som strøm, husleie og så videre. Det er såpass gode marginer, særlig i dagligvarehandelen, at dette ikke hadde vært noe problem."

    Nei, man kan nok ikke alltid det, spesielt i detaljhandelen. Den er så konkurranseutsatt at setter man opp prisen på for eksempel Rosendahl dessertskål 4pk fra det som er veiledende, så mister man kunder.

    Så ille er det faktisk. Så nei, å kalkulere det inn i resten av prisene, er ikke alltid et særlig gyldig alternativ.

    Du må huske på at vi som jobber i butikk, ikke bor og lever i butikken. Vi har hjem og vi har våre egne husholdninger - vi må jo handle vi også? Jeg er veldig obs på det, fordi jeg jobber i butikk selv. Om jeg står i butikken min og det er stille, kan jeg finne frem mobilen min og sende en melding eller sjekke facebook. Men kommer det en kunde inn, forsvinner mobilen ned i lomma. Senest i sted satt en tyggegummityggende berte i kassa på den lokale kiwien og tasta på mobilen MENS hun lurte på om jeg ville ha pose og fortalte meg sluttsummen.

    Vi ser det selvfølgelig fra andre siden av kassa også - men vi er ikke mindre kritiske av den grunn.

    SvarSlett
  28. Super blogg! Eg jobbar sjølv i butikk og kjenner meg att.

    SvarSlett
  29. Som kunde foretrekker jeg å bli spurt både om jeg vil ha pose og om jeg vil ha kvittering. Personlig ønsker jeg (nesten) aldri pose og ALLTID kvittering (selv for svært små beløp, de trengs for å føre nøyaktig regnskap).

    Varer jeg bruker lite av prøver jeg å kjøpe med lengst mulig holdbarhetsdato, mens jeg for varer jeg vet jag kan bruke opp fort kan kjøpe noe som går ut samme dag.

    SvarSlett
  30. Det med at kunden er det viktigste der og da har han helt rett i! herrgud hvem er du for en? kunden skal ikke jobbe herdt for å få oppmerksomheten til den som ekspiderer! Det værste jeg vet er folk i kassa som snakker med vennen sin og man ser at den som er i kasse bryr seg langt f... i om han/hun har en kunde forran seg! Jeg er også enig med han om hvis man har handlet mye så trenger man bæreposer! det er flere ganger jeg har blitt spurt og det er nesten så jeg har svart: "nei du jeg spiser her"!
    Jeg jobber i butikk jeg også og det er viktig å gjøre kunden fornøyd og vise vennlighet uansett om du er sliten eller ikke! VOKS OPP!!!

    SvarSlett
  31. Fabelaktig bloggpost! Ole har misforstått en del ting skal sies.

    Det der med "trikset" med rullering av varer er himla pussig ting å klage på, syns jeg. Jeg jobber på frukt og grønt-engroslager der kunder kan komme inn og plukke varer selv, og mange plukker konsekvent fra bakerst i hyllene, selv om salaten som ligger foran er frisk og fin... som om vi prøver å lure dem. Hallo i luken.

    SvarSlett